onsdag 10. desember 2008

KRISTEN SKJØNNLITTERATUR PÅ NORSK?

Av Nils-Petter Enstad
Forfatter
Den kristne romanen selger fremdeles godt, men er ikke skrevet av norske forfattere, kan man lese i Aftenposten søndag 9. november. Den assisterende butikksjefen i Bok & Media etterlyser norske forfattere som kan/vil skrive kristen skjønnlitteratur. I mellomtiden er det publikummet som ønsker seg slike romaner, henvist til oversatte bøker, de fleste av dem av amerikanske forfattere.

Forlagssjef Asle Dingstad er på sin side usikker på om man skal ønske den norske, kristne romanen noe nytt liv. Han mener en kristen roman framfor alt må ha litterære kvaliteter. Jeg skal så visst ikke motsi ham på det, men melder likevel en motforestilling: Er de litterære kvalitetene ved de oversatte, amerikanske romanene som preger de kristne, skjønnlitterære utgivelsene i Norge så veldig imponerende? Denne motforestillingen rammer ikke først og fremst Asle Dingstad, for han gir ut forholdsvis lite skjønnlitteratur på det forlagshuset han leder, det være seg norsk eller oversatt, men den slår desto tyngre inn overfor de to største, kristne forlagene her i landet, nemlig Hermon og Lunde. Og de bruker den samme begrunnelsen: De får ikke inn gode nok manuskripter.
På hjemmesiden til Lunde Forlag teller jeg 55 titler som forlaget selv beskriver som skjønnlitterære. Her en to norske forfattere registrert med én tittel hver, i tillegg en én forfatter registrert med en romanserie på i alt åtte titler. Av 55 skjønnlitterære titler er det altså 45 som er oversatt, noen fra dansk eller svensk, men de fleste fra engelsk ("amerikansk").
På hjemmesidene til Hermon forlag er det listet opp 30 titler i kategorien "romaner" – én av disse er skrevet av en norsk forfatter.
Det er vanskelig å se noen annen årsak til at de kristne forlagene legger terskelen for å gi ut kristne romaner av norske forfattere så mye høyere enn for å gi ut oversatte bøker, er at det er langt billigere å produsere oversatte bøker enn å gi ut originalmanuskripter. Dette er i og for seg en ærlig sak, men da bør man også være tydelig på at det er slik det henger sammen. Med den retorikken som nå gjerne brukes, skapes det inntrykk av at det ikke finnes kristne forfattere som skriver romaner som holder litterære mål.
Jeg er klar over at dette er en litt overforenklet beskrivelse, for det gis jo ut "kristne" romaner, skrevet av kristne forfattere, også på de profane forlagene. Levi Henriksen kan være ett navn å nevne i forbifarten. Og man har da eksempler fra norsk litteraturhistorie på at kristne forlag førte fremragende forfattere inn i den norske bokheimen. Alfred Hauges forfatterskap på Ansgar, der han debuterte i 1941 med "Septemberfrost", er eksempel på dette.
Her kunne man ellers fort vikle seg inn i en sjangerdebatt om hva en kristen roman er. Mange ser nok da for seg den typen fortellinger som forfattere som Lars Rustbøle, Per Hilleren og J.F. Løvgren nærmest serieproduserte helt fram til 1970-tallet. Dette var som regel lite annet enn forkynnelse i fortellingens form. Om noen skulle tro det: Jeg har ikke noe stort ønske om at norske forfattere skal gå inn i den tradisjonen igjen. Og samtidig må det være lov å mene at svært mange av de oversatte romanene på de kristne forlagene ligger nettopp denne tradisjonen svært nær.
Lunde Forlag tok et spennende initiativ for noen år siden, og utlyste en konkurranse om den beste, kristne roman. Romanen som vant, hadde lagt handlingen til Roma på Neros tid. Kanskje kunne det neste tema for en romankonkurranse være en kristen samtidsroman?

Publisert i Vårt Land 19. november 2008