lørdag 28. februar 2009

SATSER PÅ ØSTFOLD?

Den såkalte ”Abortmotstandernes liste” stiller liste i bare ett fylke i forbindelse med årets stortingsvalg. Ved valget i 2005 stilte de i sju fylker. Fylket de har valgt ut ved årets valg, er Østfold, der listas to fremste forgrunnsfigurer bor, nemlig Ludvig Nessa og Ivar Kristianslund. De står da også på henholdsvis første og andre plass på lista. ”Ved å konsentrere innsatsen av ressurser, oppnår man en reell sjanse for stortingsrepresentasjon,” heter det i en pressemelding fra de som står bak lista. De samme folkene har tidligere gitt uttrykk for at de ville stille liste i samtlige fylker i landet.
Argumentet om å ”konsentrere innsatsen av ressurser” kan til forveksling minne om en strategisk vurdering; den mer prosaiske sannhet er nok snarere den at man ikke har klart å skaffe mange nok underskrifter til å kunne registrere seg som et landsdekkende parti. Det krever nemlig 5000 bekreftende underskrifter, mens det bare krever 500 for å kunne stille i ett enkelt fylke.
At lista skulle ha ”en reell sjanse for stortingsrepresentasjon” virker optimistisk i overkant, for å si det dannet. Ved valget i 2005 fikk Abortmotstandernes Liste 242 stemmer i det fylket der de nå regner med å erobre et mandat. Til sammen, i de sju fylkene de stilte, fikk de 1934 stemmer. Til sammenlikning sto det 10.205 stemmer bak det utjevningsmandatet som KrF fikk i Østfold i 2005.
Ved hvert eneste valg dukker det opp småpartier av denne typen i ett eller flere fylker. Det bidrar sjelden med annet i valgkampen enn kuriositeter. Og dem er det flere av på den listen som er stilt opp i Østfold. Det ene er at lista kun har stilt opp menn som kandidater. Det andre er at nær halvparten av de som står på lista er i familie med hverandre: 6 av 15 kandidater heter Kristianslund til etternavn. Det kan ikke bare være underskrifter man har hatt problemer med å skaffe. Det er tydelig at kandidatene heller ikke står i kø.
Abortmotstandernes Liste vil satse på Østfold, sier de. Jeg tror vi allerede nå kan slå fast at Østfold neppe kommer til å satse på dem.
Nils-Petter Enstad
Askim
(Sendt Østfold-avisene 27. februar 2009)

torsdag 19. februar 2009

VALGTE FEIL OFFER

Barne- og likestillingsdepartementet gir Frelsesarmeens Barn og Ungdom (FAbU) medhold i deres anke over vedtaket i Fordelingsutvalget om å avslå søknaden om statsstøtte for 2009. Noe annet skulle da også bare mangle. Denne saken føyer seg inn i rekken som enda en av sakene der den rødgrønne regjeringen viser sitt sanne ansikt i forhold til respekten for trosfrihet og respekten for synsmåter som ikke slavisk følger det til enhver tid politisk korrekte. Om ikke beslutningen om å frata FAbU statsstøtten ble fattet på politisk nivå i første omgang, er det ingen grunn til å tro annet enn at Fordelingsutvalgets flertall handlet i tråd med det de regnet med var den politiske ledelsens ønske og vilje.

At reaksjonene ble så sterke denne gang, skyldes ikke minst at Fordelingsutvalget "picked the wrong guy". Få, om noen, nyter en slik allmenn respekt som Frelsesarmeen. Utallige forsøk på å frakjenne bevegelsen all ære og troverdighet fordi man i én bestemt sak ikke har latt seg brøle på plass i den politiske korrekthets tvangstrøye har ikke ført fram. Sånn sett var det en strategisk bommert av Fordelingsutvalget å gå løs på Frelsesarmeen. Men nettopp fordi denne avgjørelsen fikk så stor oppmerksomhet, ble det også satt fokus på det som saken egentlig handler om: At det må være lov å stå for noe i dette landet, og at man ikke skal straffes økonomisk for meninger.
Statsrådens begrunnelse for å ta anken til følge er da også påfallende lite prinsipiell, slik den ble referert i media rett etter at den var gjort kjent. Hun måtte ta den sedvanlige, retoriske pliktøvelsen om at hun er uenig i praksisen som Frelsesarmeens Barn og Unge har om at man ikke skal få være soldat og samtidig leve i et homofilt samliv, og at hun forstår at mange opplever det som krenkende, "men jeg har også forståelse for religionsfriheten". Du verden! Den som blir beroliget av dette, må være lett å berolige. Forståelsen for religionsfriheten har da heller ikke vært større enn at dette var "en vanskelig beslutning", ifølge statsråden.
Når hun på den samme pressekonferansen gir beskjed om at retningslinjene som Fordelingsutvalget forholdt seg til skal "klargjøres", er heller ikke uten videre beroligende. Det finnes en rekke eksempler på at man i de rødgrønne miljøene ikke er direkte fremmed for å straffe økonomisk meninger man ikke liker eller ikke deler. Det viser blant annet lederen i "Homofile og lesbiske sosialdemokrater", som i en kommentar til statsrådens avgjørelse sier at "Når en organisasjon med åpne øyne innretter seg i strid med gjeldende regelverk, er det helt naturlig at det får konsekvenser".

Ministeren sier at hun tror på toleranse, og at intoleranse bekjempes best med dialog. Kanskje hun i første omgang skulle forsøke å selge det budskapet inn i eget parti og eget kollegium?
(Sendt Vårt Land torsdag 19. februar 2009)

torsdag 12. februar 2009

SUTRETE HANDELSNÆRING

Det finnes ikke noe mer forutsigbart enn den sutringen som kommer fra handelsnæringen hver gang det kommer reguleringer i tilgangen av varer som er pålagt med restriksjoner. I forbindelse med at det er lagt fram et forslag til ny tobakkslov, ser vi denne mekanismen utfolde seg nok en gang.

Det nye lovforslaget vil innebære at det vil være forbudt for utsalgsstedene å ha tobakksvarer synlig i hyllene. Direktør i Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, Thomas Angell, kjører like godt fram hele registeret av argumenter med det samme: Han er "opprørt", det er "meningsløst", og det vil ikke ha noen effekt, om man skal tro det han sier til NRK Østfold.
Blir loven vedtatt, vil det innebære at butikker, kiosker og bensinstasjoner må gjøre ombygginger av sine lokaler for " flere titalls tusen kroner". Det er dette som opprører handelsnæringen og dens talsmann Thomas Angell: "Jeg har ingen tro på at dette får folk til å røyke mindre. Butikkeiere må gjennom en stor omstilingsprosess for å skjule tobakken, mens røykingen kommer til å pågå som før," sier han, og sparer ikke på dramatikken: Alle tobakksvarer og alt røykeutstyr må heretter oppbevares skjult i utsalgsstedene. Produktene må kun hentes fram i etterspurt antall ved hvert enkelt kjøp. Det samme gjelder automatkort.
Bare i Østfold må 534 butikker, kiosker og bensinstasjoner nå bygge om. For en butikk av gjennomsnittlig størrelse, vil kostnadene til omlegging være på rundt 30 000 kroner. For Østfold under ett vil kostnadene kunne bli på rundt 16 millioner kroner – alt ifølge HSH og Thomas Angell, som for godt mål slenger på med både økt ledighet og økt grensehandel for å vise alvoret i situasjonen. Hele forslaget oppfatter han ellers som et "kostbart eksperiment", om man skal tro NRK Østfold sine nettsider.
Hvis noen synes det er noe kjent ved denne jeremiaden, er det fordi man har hørt den før. Da røykeloven ble vedtatt for drøyt fem år siden var det ikke ende på hva slags konkursras man så for seg både i utelivsbransjen og handelsnæringen på grunn av dette idiotiske forslaget som Dagfinn Høybråten på ren inmarihet fikk Stortinget til å vedta. Og noen effekt ville denne loven selvsagt ikke få. "Røykingen kommer til å pågå som før", het det også den gang.
Den historiske empiri er annerledes, for å si det enkelt. Det er blitt et mye større fokus på de uheldige virkningene ved tobakksrøyking, problemene knyttet til passiv røyking er blitt færre, en lang rekke mennesker har fått bedre livskvalitet. Det er mulig at noen av Angells medlemsbedrifter isolert sett har tapt på dette. Det bør han og næringen kunne leve med. Det er både tverrpolitisk og tverrfaglig enighet om at det er et mål i seg selv å redusere forbruket av tobakk. Det må nødvendigvis innebære at også omsetningen av tobakk går ned. Da er tilgjengelighet et viktig virkemiddel.
I et folkehelseperspektiv er dette et såpass viktig arbeid at nye tiltak fortjener en bedre og mer seriøs respons enn sutring fra handelsnæringen.

Nils-Petter Enstad
Askim

(Sendt Østfold-mediene 12. februar 2009)