VALGTE FEIL OFFER

Barne- og likestillingsdepartementet gir Frelsesarmeens Barn og Ungdom (FAbU) medhold i deres anke over vedtaket i Fordelingsutvalget om å avslå søknaden om statsstøtte for 2009. Noe annet skulle da også bare mangle. Denne saken føyer seg inn i rekken som enda en av sakene der den rødgrønne regjeringen viser sitt sanne ansikt i forhold til respekten for trosfrihet og respekten for synsmåter som ikke slavisk følger det til enhver tid politisk korrekte. Om ikke beslutningen om å frata FAbU statsstøtten ble fattet på politisk nivå i første omgang, er det ingen grunn til å tro annet enn at Fordelingsutvalgets flertall handlet i tråd med det de regnet med var den politiske ledelsens ønske og vilje.

At reaksjonene ble så sterke denne gang, skyldes ikke minst at Fordelingsutvalget "picked the wrong guy". Få, om noen, nyter en slik allmenn respekt som Frelsesarmeen. Utallige forsøk på å frakjenne bevegelsen all ære og troverdighet fordi man i én bestemt sak ikke har latt seg brøle på plass i den politiske korrekthets tvangstrøye har ikke ført fram. Sånn sett var det en strategisk bommert av Fordelingsutvalget å gå løs på Frelsesarmeen. Men nettopp fordi denne avgjørelsen fikk så stor oppmerksomhet, ble det også satt fokus på det som saken egentlig handler om: At det må være lov å stå for noe i dette landet, og at man ikke skal straffes økonomisk for meninger.
Statsrådens begrunnelse for å ta anken til følge er da også påfallende lite prinsipiell, slik den ble referert i media rett etter at den var gjort kjent. Hun måtte ta den sedvanlige, retoriske pliktøvelsen om at hun er uenig i praksisen som Frelsesarmeens Barn og Unge har om at man ikke skal få være soldat og samtidig leve i et homofilt samliv, og at hun forstår at mange opplever det som krenkende, "men jeg har også forståelse for religionsfriheten". Du verden! Den som blir beroliget av dette, må være lett å berolige. Forståelsen for religionsfriheten har da heller ikke vært større enn at dette var "en vanskelig beslutning", ifølge statsråden.
Når hun på den samme pressekonferansen gir beskjed om at retningslinjene som Fordelingsutvalget forholdt seg til skal "klargjøres", er heller ikke uten videre beroligende. Det finnes en rekke eksempler på at man i de rødgrønne miljøene ikke er direkte fremmed for å straffe økonomisk meninger man ikke liker eller ikke deler. Det viser blant annet lederen i "Homofile og lesbiske sosialdemokrater", som i en kommentar til statsrådens avgjørelse sier at "Når en organisasjon med åpne øyne innretter seg i strid med gjeldende regelverk, er det helt naturlig at det får konsekvenser".

Ministeren sier at hun tror på toleranse, og at intoleranse bekjempes best med dialog. Kanskje hun i første omgang skulle forsøke å selge det budskapet inn i eget parti og eget kollegium?
(Sendt Vårt Land torsdag 19. februar 2009)