Pennestrøket som uteble

Av Nils-Petter Enstad

Etter å ha vært en populistisk utspillspolitiker det meste av sin karriere, som kunne love gull og grønne skoger, har SV-leder Kristin Halvorsen de fire siste årene måttet være en ansvarlig finansminister som har måttet lære å sette tæring etter næring. Det har vært en bratt læringskurve.

For fire år siden var hun svært så offensiv med tanke på fattigdomsbekjempelsen, og slo fast at det å avskaffe fattigdom, var kun et spørsmål om politisk vilje. Fattigdommen kunne avskaffes med et pennestrøk, het det den gang. Etter at Kristin Halvorsen har sittet i fire år med den pennen dette strøket skulle komme fra, må vi slå fast at pennestrøket har uteblitt.
Konfrontert med sine løfter fra den gang, har ikke Kristin Halvorsen annet å forsvare seg med enn at hun har ”stått på”, og at hun har ”gjort mye”. Det minner til forveksling om det en hvilken som helst politiker fra et hvilket som helst parti ville sagt. Og det er noe helt annet enn det som ble sagt for fire år siden.
Om det er den politiske viljen som har manglet, eller om blekkhuset har vært tomt, får andre vurdere. Det bare føyer seg inn i rekke av bekreftelser på Kristin Halvorsen er bedre på retoriske kvikkheter enn politiske realiteter.

Sendt diverse aviser 21. august 2009

TRAFIKKRIMINALITET ER OGSÅ KRIMINELT

Av Nils-Petter Enstad
KrF-medlem

Fremskrittspartiet kaster seg ut i debatten med enda et populistisk, uansvarlig og ikke så lite fjollete forslag: De foreslår at Utrykningspolitiet (heretter UP) skal legges ned, og at de ressursene som dermed blir "frigjort" skal brukes til å bekjempe kriminalitet. Som flere andre av partiets mange populistiske utspill, kan også dette ved første øyekast virke besnærende. Tenk på alle de innbruddene og hærverkene som kunne bli oppklart dersom politiet ikke brukte tid og krefter på å overvåke trafikken, og på å luke ut de som vet å komme seg fram der!
Nå er det ikke noe nytt i at Frp gjerne vil bagatellisere det som litt sleivete kan kalles "harrykriminalitet". Noen kilometer for fort, noen vinflasker for mye - den type ting.
De av oss som lever med den oppfatning at fartsgrenser er til for å holdes, at vikepliktregler tjener en hensikt og at trafikkavvikling handler om samspill, kan fort få inntrykk av at UP snarere burde styrkes enn svekkes. Trafikkulykker er trolig den viktigste dødsårsak utenom somatiske sykdommer her i landet. Skulle det bli fritt fram for all slags kjøring - hva det i realiteten blir dersom UP forsvinner - ville disse tallene øke dramatisk.
Det er i seg selv en avgjørende grunn til å arkivere Frps forslag der det hører hjemme: I papirkurven.
Når det gjelder det besnærende argumentet om å "bekjempe kriminalitet", er dette en grov tilsnikelse. Det overser at trafikkriminalitet også er kriminalitet. Sånn sett er UP kanskje den mest effektive, kriminalitetsbekjempende enhet i det norske politiet.
Landsforeningen for trafikkskadde har anmodet Frp om å "trekke" UP-forslaget sitt. For min del kan de gjerne opprettholde det. Det bekrefter bare ytterligere hvorfor Frp er et parti jeg umulig kan stemme på.

Sendt diverse aviser søndag 16. august 2009

VALGET

De som har tenkt å stemme Kristent Samlingsparti eller Abortmotstanderne ved valget i Østfold, bør stille seg følgende spørsmål – og helst svare på det også: Hvem foretrekker de skal representere Østfold på Stortinget de neste fire årene: Line Hjemdal fra KrF eller May Hansen fra SV?
En hver stemme på enten KSp eller Abortmotstanderne, er i realiteten en stemme til de rødgrønne.

Nils-Petter Enstad
Askim

Sendt østfoldavisene 12. august 2009

PASTOR OG POLITIKK

Av Nils-Petter Enstad
Forfatter

Pastor Sten Sørensen gjør seg noen refleksjoner i spalten "I fokus" i DagenMagazinet torsdag 6. august rundt temaet pastorer og partipolitikk. Jeg kjenner meg igjen i mye av argumentasjonen hans rundt det problematiske i at en pastor står som medlem av et politisk parti, eller er engasjert i partipolitiske verv, det være seg organisatorisk eller som folkevalgt. Det er en argumentasjon som er svært lik den jeg selv ble opplært i - og sto for - som offiser i Frelsesarmeen fra 1972 til 1985. Jeg forholdt meg til den samme måten å tenke på som journalist i en lokalavis noen år senere, og meldte meg ikke inn i mitt parti før etter at den perioden var avsluttet. Jeg mener fremdeles - om enn stadig mer nølende - det samme som Sten Sørensen når det gjelder pastorer og partipolitisk engasjement. Men om pastor Sørensen - i likhet med daværende kaptein Enstad - ikke melder seg inn i et parti og driver partipolitisk arbeid, blir jeg mer og mer overbevist om hvor viktig det er at kristne ledere gir noen signaler om hvem de mener står for den sunneste samfunnsutviklingen. Dette handler om lederskap.
Når Sten Sørensen skriver at det trengs kristne politikere i alle partier, er det selvfølgelig helt rett. Jeg kjenner da også mange kristne, gode brødre og søstre ("gode kamerater", for å bruke Frelsesarmé-terminologien!) som er politisk aktive i, om ikke alle, så de fleste politiske partier. Men jeg ser også hvordan mange av dem må gjøre til dels nokså halsbrekkende, logiske øvelser for å komme til rette med sin kristne tro og sitt politiske engasjement samtidig. Så, ja: Det trengs kristne politikere i alle partier. Men, nei: Jeg ser ikke hvordan dette gjenspeiler seg i partienes politikk når det gjelder program eller politiske vedtak. Senest for fire år siden gikk en kristen politiker som i dag er medlem av regjeringen svært høyt på banen og ustedte nærmest en personlig garanti for både seg selv og partiet når det gjaldt den viktigste, verdipolitiske saken i den perioden som nå er tilbakelagt. Vi har alle sett hvor lite den garantien var verd, både for vedkommende politiker selv og for partiet hennes. Også andre kristne politikere i det samme partiet sa tilsvarende ting, og forsikret at deres parti ville trekke i en annen retning enn de to partiene de ville samarbeide med. De bør i beste fall ha en vemmelig smak i munnen i dag.
Siste avsnittet i Sten Sørensens artikkel kan jeg si både ja og amen til: Les partiprogrammene! Stem ut fra fakta, og ikke følelser! Spør hvilke verdier man ønsker å fremme ved hjelp av stemmeseddelen.
Nettopp derfor savner jeg en konklusjon og - kall det gjerne et vitnesbyrd - fra en av Norges mest kjente og profilerte frikirkepastorer om hvilket parti han - som velger, kristen og leder - mener fremmer disse verdiene best.

Sendt DagenMagazinet 9. august 2009