fredag 22. januar 2010

TOTALITÆR KULTURPOLITKKK

Det er paradoksalt at et parti som kaller seg liberalt framstår som så totalitært som Fremskrittspartiet gjør i kulturpolitikken. I forrige uke ville de ha politisk instruksjon av NRK i forhold til hva slags barneprogram kanalen skal sende, og når. Denne uka ville de gi politisk instruksjon til Kulturrådet om hvordan innkjøpsordningen for bøker skal praktiseres. I begge tilfeller var denne merkverdige styringstrangen utløst av konkrete saker, men enkeltsaker skjer jo ikke i et politisk vakuum. De skaper presedens.
Nå er det ikke uvanlig at Frp-politikere kaster fram forslag som de ikke forstår rekkevidden av, og det er ikke bare på det kulturpolitiske området at dette skjer. Og en slik tilsynelatende uvitenhet om konsekvensene av de utspillene man lanserer gjør denne praksisen enda mer betenkelig. For man vil jo ikke ha på seg at man ”instruerer” noen, det være seg NRK eller Kulturrådet. Sånn sett var partiets håndtering av reaksjonene på utspillet om å nekte Kulturrådet, ikke bare å kjøpe inn kulturminister Anniken Huitfeldts bok om Gro Harlem Brundtland, men også å vurdere den med tanke på innkjøp, interessante å observere.
Det var partileder Siv Jensen som frontet ”saken” i Dagbladet, men det var kulturpolitisk talsmann Ib Thomsen som måtte gå lysløypa fra studio til studio for å forsvare utspillet. Det ble pinligere og pinligere for hver gang, og Thomsen måtte ty til en stadig mer patetisk argumentasjon: Har ikke en statsråd nok å gjøre siden hun kan skrive bok i tillegg? Og hva gjør hun med forfatterinntektene av boka? Og egentlig ville han jo bare hjelpe Kulturrådet: Man skulle ikke se bort fra at man der ville føle seg presset til å kjøpe inn en bok skrevet av kulturministeren; sin egen oppdragsgiver.
For å si det slik: Det er interessant at det nettopp er i Fremskrittspartiet man regner med at det går an å bestille politiske beslutninger på det kulturelle området.
Jeg vet ikke om Anniken Huitfeldt har skrevet en god eller en dårlig bok om Gro Harlem Brundtland. Slik innholdet er blitt referert, kan det like gjerne være snakk om en hagiografi som en biografi, og anmeldelsene har vært lunkne. Alt det får være som det vil. Både kvalitet og relevans er blant de kriteriene Kulturrådet bruker når de vurderer en bok for innkjøpsordningen. Man må gjerne være uenig i de konklusjonene et slikt organ kommer fram til, men det er rådets eget ansvar. Den tid er forbi da det var naturlig å tenke seg at redaksjoner og andre kulturelle arenaer skulle ta politisk instruksjon. Man så tilløp til slik tenking i Halden for en tid siden, og det ble effektivt stanset. Men i Fremskrittspartiet lever dette tankegodset åpenbart friskt videre.

Sendt flere aviser 21. januar 2010