Alle elsker KrF....

Samme dag som en av hovedsakene i media er KrF høyttenking rundt et eventuelt linjeskifte i forhold til Fremskrittspartiet, er sistnevntes ”innvandringspolitiske talsmann” Per Willy Amundsen ute i velkjent, krakilsk stil: Politiet skal bare gi blaffen i respekten for kirkerommet. De skal bare trampe inn og hente en familie som har søkt kirkeasyl i Rognan.
Alle som lurer på hvorfor en del av oss har store problemer med tanken på å samarbeide med Frp, bør lytte til hva ikke minst Per Willy Amundsen får seg til å si. Det er uten unntak bøllete, respektløst og på grensen til det rasistiske.
Samme dag renner Arbeiderpartiets nestleder Helga Pedersen over at bekymring på vegne av KrF. ”Hva kan Høyre og Frp tilby KrF i bistandspolitikken og alkoholpolitikken?” er ett av hennes retoriske spørsmål.
Omsorgen hadde hatt vesentlig større troverdighet om hun hadde spurt – eller enda bedre: svart på – hva Arbeiderpartiet vil kunne tilby KrF når det gjelder frivillighetspolitikken, familiepolitikken eller ruspolitikken. Den rødgrønne regjeringen har som kjent ført en politikk som har bidratt til at en lang rekke behandlingsplasser for rusmisbrukere er blitt nedlagt – til tross for stort underskudd på nettopp slike plasser. De av oss som har sittet som kommunepolitikere vet at postulatet om at det skal eksistere så stor avstand mellom Ap og Frp i alkoholpolitikken ikke bare er en myte, men ren løgn.
Disse eksemplene viser hva slags dilemma KrF befinner seg i når det gjelder valg av politiske samarbeidspartnere. Den historiske erfaring KrF har gjort, har vist at det alltid var i samarbeid rundt sentrum og til høyre for sentrum at KrF oppnådde politiske resultater. Ønsker Helga Pedersen å endre på dette, må hun ha mer å fare med enn svulstig seminarretorikk.

Nils-Petter Enstad
KrF-medlem

Publisert i Vårt Land mandag 20. september 2010