INKLUDERENDE JUL?

En gammel tradisjon er i ferd med å forsvinne i og med at Østfolds ungdomsskoler ikke lenger har en skolegudstjeneste som en del av julemarkeringen, melder NRK Østfold. Lederen for Human-etisk ungdom i fylket ”jubler”, og hevder – i pakt med de historieløse tradisjonene som står så sterkt i hennes organisasjon - at dette gir en mer ”inkluderende” jul i ungdomsskolene.
Spørsmålet både hun og andre bør forsøke å stille seg, når jubelen eventuelt har lagt seg litt, er hva som er så ”inkluderende” i en julefeiring som er løsrevet fra sitt opprinnelige grunnlag. Det kan jo ikke være ”festen”. For mange er ikke julen noen ”fest”; det er tvert om en meget tøff og krevende tid. Det kan ikke være ”gleden”; julen er tvert om høysesong for depresjoner og personlige problemer. Hva sitter man så igjen med som fellesnevner, dersom det som i tusen år har vært julens fokus her i Norge og han som har vært julens hovedperson skal defineres bort?
Er det kommerialiseringen som er så inkluderende? Kjøpepresset som ikke gjør forskjell på folk? Er det den de unge humanetikerne synes er så mye å feire? Hvorfor feirer humanetikere jul i det hele tatt?
Har lederen for human-etisk ungdom i Østfold noe svar på det? Hvis hun i det hele tatt har tenkt på den siden av saken?

Nils-Petter Enstad
Forfatter

Bulker på det rødgrønne teppet

Av Nils-Petter Enstad

Det begynner å bli nokså bulkete, teppet der den rødgrønne regjeringen feier alle sakene det er intern uenighet om i regjeringen, eller hvor man ikke tør å ta beslutninger. Den foreløpig siste saken under dette teppet er saken om skjenketider. Det er behov for ”mer forskning”, er den nokså ynkelige begrunnelsen departementet er kommet med.
Alle som arbeider med dette feltet, så som politi og helsevesen, synes det har vært forsket nok. De får inn forskningsresultater hver eneste helg i form av skader, hærverk og sykefravær.
I en klassisk manøver av typen slå på kjerra i stedet for merra, forsøker departementet å skyve ansvaret over på kommunene. ”Hvis de vil ha kortere skjenketid, kan de bare vedta det,” som statssekretæren i Helse- og (av alle ting!) Omsorgsdepartementet uttrykte det i Dagsnytt 18. Dette bare forsterker inntrykket av ynkelighet, selv om det isolert sett er riktig at kommunene har et slikt mandat. Men så lenge loven er som den er, vil mange kommuner stå under et sterkt press for å ha maksimal åpningstid. Det vet ikke minst statsråden, som har lang erfaring som kommunepolitiker. Å legge hele ansvaret på kommunen blir dermed omtrent like ansvarlig som å gi en unge parafin og fyrstikker å leke med, og satse på at det ikke blir brann.
Nei, den rødgrønne regjeringen har det nok best med seg selv når den kan gjennomføre hastverksarbeider av typen ekteskapslov, eller kan gjøre ”ideologiske” markeringer av typen kutte i bistand, kutte i kontantstøtte eller undergrave det arbeidet for eksempel kristne organisasjoner gjør innen rusomsorg. Kanskje man burde få ”mer forskning” på slike felt? Og få ryddet litt i det store arkivet av vanskelige saker som er feid under teppet?

Pinlig kulturdebatt

Av Nils-Petter Enstad
Forfatter

Det blir fort pinlig når Fremskrittspartiet melder seg på i kulturdebatten. Det fikk man bekreftet til overmål i Dagsnytt18 på NRK mandag 1. november, der partiet var til stede i skikkelse av stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde.
Debatten (”debatten”!) gjaldt boka ”Teodor Sterk. En trist og blodig fortelling” av forfatteren Jan Chr. Næss. Boka, som er meldt opp for innkjøpsordningen, har en skurk ved navn Sivert Jensen. Han er leder for et politisk parti (”Skittpartiet”), som er et innvandringsfiendtlig og rasistisk parti.
Forfatteren legger ikke skjul på at det Fremskrittspartiet og partileder Siv Jensen som har stått modell for hans fortelling. Han er ikke den første som bruker aktuelle, politiske grupper eller ledere som utgangspunkt for en fortelling. Det er blitt verdenslitteratur av slikt; det er nok å nevne George Orwell og romanen ”Animal farm”.
Tybring-Gjeddes poeng (i den grad han hadde et!) var at innkjøpsordningen finansieres med ”skattebetalernes” penger. Som seansen fikk utvikle seg, argumenterte han som om det var hans personlige penger som – eventuelt – vil bli brukt til å kjøpe inn et antall eksemplarer av boka om Teodor Sterk til bibliotekene. Og han skulle han seg frabedt at hans penger ble brukt til å finansiere ”partipropaganda”. Argumentasjonen er ord for annet den samme som ble brukt av Tybring-Gjeddes parti for snart ett år siden; da var det Anniken Huitfeldts bok om Gro Harlem Brundtland som var tema.
Nå står det igjen å se om boka om Teodor Sterk blir kjøpt inn gjennom en ordning som Frp helst vil se avviklet. Trolig vil Tybring-Gjeddes nokså tåpelige utspill snarere virke i favør av innkjøp, enn i disfavør. Ikke noe kompetent organ kan ta hans argumentasjon på alvor. Direkte patetisk ble det når han trakk fram at barna hans kunne jo komme til å lese den boka, og der ville de få se at faren deres representerer et rasistisk og innvandringsfiendtlig parti.
Den meldingen har de trolig fått fra andre allerede. Tybring-Gjedde selv har bidratt til å gi dem enda en melding: At han representerer et kulturpolitisk inkompetent parti.