INKLUDERENDE JUL?

En gammel tradisjon er i ferd med å forsvinne i og med at Østfolds ungdomsskoler ikke lenger har en skolegudstjeneste som en del av julemarkeringen, melder NRK Østfold. Lederen for Human-etisk ungdom i fylket ”jubler”, og hevder – i pakt med de historieløse tradisjonene som står så sterkt i hennes organisasjon - at dette gir en mer ”inkluderende” jul i ungdomsskolene.
Spørsmålet både hun og andre bør forsøke å stille seg, når jubelen eventuelt har lagt seg litt, er hva som er så ”inkluderende” i en julefeiring som er løsrevet fra sitt opprinnelige grunnlag. Det kan jo ikke være ”festen”. For mange er ikke julen noen ”fest”; det er tvert om en meget tøff og krevende tid. Det kan ikke være ”gleden”; julen er tvert om høysesong for depresjoner og personlige problemer. Hva sitter man så igjen med som fellesnevner, dersom det som i tusen år har vært julens fokus her i Norge og han som har vært julens hovedperson skal defineres bort?
Er det kommerialiseringen som er så inkluderende? Kjøpepresset som ikke gjør forskjell på folk? Er det den de unge humanetikerne synes er så mye å feire? Hvorfor feirer humanetikere jul i det hele tatt?
Har lederen for human-etisk ungdom i Østfold noe svar på det? Hvis hun i det hele tatt har tenkt på den siden av saken?

Nils-Petter Enstad
Forfatter