mandag 6. desember 2010

BREDDE OG LOJALITET

Av Nils-Petter Enstad
Tidligere informasjonsmedarbeider i Kristelig Folkeparti


Valgerd Svarstad Haugland har kastet seg inn i debatten om KrFs veivalg framover. I den forbindelse har hun sagt at partiet ”må ha plass” Inger Lise Hansen, som de to siste årene har vært nestleder i KrF.
Den viktigste utfordringen som Inger Lise Hansen har gitt partiet handler imidlertid ikke om bredde, men om lojalitet. Det handler ikke om hennes rett til å komme med kontroversielle utspill, men om at hun notorisk har valgt arenaer og tidspunkter som rettet all oppmerksomhet mot henne, og ikke mot partiet og partiets forsøk på å komme til orde med sine politiske saker.
Svarstad Haugland holder seg heller ikke for god til å komme med et sleivspark til sin etterfølger som partileder: Hun ser ikke bort fra at forholdene internt i partiledelsen har vært slik at det har vært vanskelig for nestlederen å nå fram med sine synspunkter.
Jeg skulle likt å se den partileder – det være seg i hvilket som helst parti – som hadde godtatt en så illojal nestleder som det Inger Lise Hansen har framstått som det siste året. Som en som var ansatt i KrF gjennom hele Svarstad Hauglands lederperiode har jeg ikke minst gjort meg mine tanker om hvordan hun hadde reagert på et slikt solospill.
Når det er sagt: Jeg mener også det må ”være plass til” Inger Lise Hansen i KrF, og jeg har hatt svært liten sans for en del av de ytringer som har kommet mot henne, både at hun ”heldigvis” ikke ble valgt inn på Stortinget fra Vestfold, eller uhemmede gledesytringer over at et flertall fylkesledere ikke foreslår henne gjenvalgt som nestleder.

Publisert i Vårt Land 7. desember 2010

Ingen kommentarer: