onsdag 29. juni 2011

MAGNHILD OG KAOSET

Av Nils-Petter Enstad
Askim

Det lyktes ikke helt for samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa da hun tirsdag prøvde å framstå som handlekraftig, og en som tok grep etter trafikkaoset som oppsto som følge av manglende samordning mellom Jernbaneverket og Vegvesenet. Denne manglende samordningen er det nemlig hun som har det politiske ansvaret. Da hjelper det lite at hun gikk ett skritt videre fra sitt sedvanlige universalmiddel – en ”gjønågang” – til å bebude et nytt koordineringsorgan. Det er for lite og for sent.
At hun samtidig må gripe til en annen av de rødgrønne mantrabesvergelsene, om at det er en regjering som gikk av for seks år siden som er skyld i problemene, bare bekrefter mangelen på troverdighet. Bondevik 2 var en mindretallsregjering – et flertall for en eventuell satsing på vei og jernbane i denne perioden ville vært innen rekkevidde, om det var politisk interesse for det. Ellers bør vel noen minne om statsråden om at manglende satsing på vei og jernbane er en situasjon som er blitt etablert over mange år, og i de fleste av disse er det hennes egen samarbeidspartner Arbeiderpartiet som har hatt makten.

Sendt Østfoldavisene 29.6.2011

Når ombudet tier


Av Nils-Petter Enstad

”Vi uttaler oss ikke om hvordan barn blir til. Vi arbeider kun med oppvekstvilkårene til barn fra 0 til 18 år.” Men denne i overkant kjappe begrunnelsen forklarer Barneombudet hvorfor de skygger unna den politisk betente debatten om bruken av surrogatmødre.


Den politiske betennelsen har oppstått etter at det ble kjent at nytilsatt politidirektør Øystein Mæland og hans partner for andre gang har benyttet seg av en surrogatmor for å skaffe seg barn. Dette er ikke tillatt etter norsk lov. Barneombudets passivitet er ekstra påfallende med tanke på at det samme ombudet tidligere ikke har vært spesielt kresne med tanke på hva slags saker man har kommentert i til dels svært bastante ordelag.
At barneombudets interesse for barns livsvilkår ikke slår inn før etter at barnet er født, er ellers en interessant observasjon i seg selv. Det er mulig Barneombudet mener at situasjonen rundt et barns vilkår ikke er interessant så lenge barnet er i mors liv. I så fall kunne det vært interessant å få vite hvordan det begrunnes. Er det uten interesse om et barn er blitt til ved et overgrep, for eksempel – en voldtekt eller på andre måter? Eller som følge av en økonomisk transaksjon? Er spørsmålet om et barns biologiske identitet er uten interesse for Barneombudet?
Barneombudet vil ikke mene noe surrogati, heller ikke på prinsipielt grunnlag. Denne tilbakeholdenheten er en ny side ved ombudets virksomhet. Man merket ingen slik tilbakeholdenhet da ombudet nylig var ute og mente mye og sterkt om barn som vokste opp i ”ekstreme religiøse miljøer”. ”Ekstrem” ville i denne sammenheng si de fleste kristne hjem i Norge.
Det er ikke lett å fri seg fra den tanke at barneombudets taushet i denne saken rett og slett skyldes at man ikke er helt sikker på hva som vil være det politisk korrekte standpunktet.

Publisert i Vårt Land 29. juni 2011