Jus og følelser

Av Nils-Petter Enstad
Forfatter

Det skjer nesten hver gang i kjølvannet av en grov eller spesielt gruoppvekkende forbrytelse: Noen reiser kravet om strengere straffer. Ofte blir dødsstraffkortet trukket fram, slik det eksempelvis skjedde etter Baneheiamordene. Det er derfor svært betimelig når landets justisminister advarer mot at debatten om eller vedtak om endringer i justispolitikken skal skje i en situasjon med mye følelser, både sorg, sinne og fortvilelse.
En ting som også er viktig i denne forbindelse: Uansett om Norge skulle innføre både galgen og strekkbenken i kjølvannet av terroristsaken i Oslo og på Utøya: Eventuelle nye bestemmelser kan likevel ikke brukes i saken mot Anders Behring Breivik. Han skal dømmes etter de lover som gjaldt da forbrytelsen han dømmes for ble begått, og domstolen må bruke de midler som lovverket ga hjemmel for 22. juli 2011, det være seg fengsel eller forvaring, det være seg mordparagrafen i straffeloven eller paragrafen om forbrytelser mot menneskeheten.
Vi hadde i sin tid et regime her i landet der lover ble produsert i hui og hast og gitt tilbakevirkende kraft. Det er mulig Anders Behring Breivik ville trivdes med en slik form for justis. De fleste av oss andre ville ikke gjort det.

Sendt diverse aviser søndag 30.7.2011