mandag 7. november 2011

Djevelens advokat

Er man på en reise sammen med en gruppe mennesker rystes man fort sammen i litt ulike miksturer. Noen prater en mye med, andre bare litt og noen slett ikke.

Varer reisen noen dager, blir det fort til at man forteller litt om seg selv. Hva man driver med, eventuelt har drevet med. Slike ting. Som det at man har bakgrunn i Frelsesarmeen. Har man – som jeg – tilhørt denne rørsla i snart 60 år, og dertil hatt sitt daglige arbeid der i noen år, setter det sitt preg.
Samtalen kan i de neste minuttene få et visst rituelt preg.
- Er det noen jeg har respekt for, er det Frelsesarmeen!
Man har hørt det før, og sier – som sant er – at det er jo hyggelig sagt.
- Bare ikke han advokaten, da!
Det har man også hørt før, og her settes det nye vennskapet på sin første prøve: - Brynjar Meling er en god venn av meg, sier jeg – først og fremst fordi det er sant. Riktig nok er han nærmere mine sønner i alder enn meg, men likevel.
Jeg har sannsynligvis ikke større sympati for Mullah Krekar enn nordmenn flest, men det er heller ikke poenget. Om man skal bruke et så svært ord som ”skjønnhet” om et fenomen i rettsvesenet, må det være dette: At enhver ikke bare har rett til, men krav på en talsmann i møtet med jussen, loven og påtalemakten. Denne retten står like sterkt, uansett hva slags forbrytelse man er mistenkt, siktet eller tiltalt for. En Vidkun Quisling, en Henry Rinnan, en Behring Breivik. Deres forbrytelser var objektivt sett mye verre enn det at en mann som aldri har blitt skikkelig assimilert her i landet sier en del dumme ting. Å være advokat for mordere, pederaster og andre som er tiltalt for forbrytelser som vekker sterke følelser, er sikkert også belastende, men i tilfellet Krekar er reaksjonene nesten patologiske.
Jeg forsøker derfor alltid å gjøre disse Krekar-diskusjonene så kortfattet som mulig. Sist jeg var i en slik, sa den andre, nesten litt oppmuntret: - Men har ikke han advokaten meldt seg ut av Frelsesarmeen nå? Hvorfor det?
Her ble vennskapet satt på nok en prøve: - Han møtte vel litt for mange som tenker på samme måten som deg.
Mer ble ikke sagt om temaet. Og vennskapet holdt resten av turen.

Nils-Petter Enstad
Forfatter


Publisert i Klassekampen mandag 7. november 2011

Ingen kommentarer: