Ikke før har utenriksminister Jonas Gahr Støre – med full rett! – refset Per Sandberg for et ekstremt dårlig skjønn når det gjelder valg av ord når det gjelder 22. juli, gjør han den samme feilen selv. Han bruker sterkt stigmatiserende formuleringer og karakteristikker om staten Israel og situasjonen på Vestbredden.
Per Sandberg la seg flat forholdsvis raskt, og har beklaget sitt ordvalg. Gahr Støre har så langt ikke kommentert sitt. Per Sandberg er kjent som en politiker som ofte prater før han tenker; det gjelder ikke Gahr Støre. For å si det slik: ”waterboarding” er ikke et ord man bruker ”as a slip of the tounge”. Det brukes veloverveid.
Spørsmålet blir derfor: Hvorfor disse heftige reaksjonene overfor den enes ordbruk og en tilsynelatende likegladhet overfor sitt eget? Hvorfor de sterke reaksjonene fra et samlet politisk og medialt liv på den enes ordbruk og skuldertrekket overfor den andres? Kan det skyldes at Gahr Støre sitt ordvalg bare glir inn i den generelle demoniseringen av staten Israel som er blitt en slik selvfølgelig del av norsk tankeslapphet?
Nils-Petter Enstad
Forfatter
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar