Lysbakkens ukultur

Av Nils-Petter Enstad
Forfatter

Saken om tildelingen av offentlig støtte fra Barne-og Familiedepartemenetet til et selvforsvarskurs i regi av Sosialistisk Ungdom viser i stadig sterkere grad at det eksisterer en ukultur i deler av regjeringsapparatet der man ordner opp for sine egne.

Fra å ha vært svært så eplekjekk i sine forsikringer om at her hadde alt skjedd etter boka, og at dette var en helt kurant tildelingssak, har statsråd Audun Lysbakken måttet ta runde på runde der han innrømmer at man var kanskje ikke omhyggelig nok med å følge reglene, og at ting kanskje kunne vært gjort bedre. I Stortinget 22. februar måtte han medgi at politisk ledelse hadde ignorert de faglige rådene fra embetsverket, selv om han fremdeles forsøker å pakke tingene inn i flere lag med bomull: Man var ikke ”omhyggelig nok” og ”ikke tilstrekkelig årvåken”.
Ikke noe av dette kan dekke over det faktum at Lysbakken har bedrevet en ren kameraderipraksis der makta ter seg, og hvor man først tar en beslutning og deretter prøver å finne en god begrunnelse. Det lar seg ikke gjøre i dette tilfelle.
Hadde det vært en hvilken som helst annen statsråd enn den eneste lederkandidaten i SV som hadde opptrådt slik, ville Lysbakkens statsrådskarriere sluttet der og da. Da ville det ikke hjulpet med selv langt mer ydmyke beklagelser enn dem vi hørte fra ham. Både Anne-Lise Bakken og Manuela Ramin Osmundsen fikk sine politikerkarrierer avsluttet etter samme typen tabber som de Lysbakken har gjort i denne saken. Bakken fordi hun skyldte på embetsverket, Osmundsen fordi hun holdt opplysninger tilbake. Lysbakken har gjort begge deler i denne saken, men siden det er en hevdvunnen praksis i samarbeidsregjeringer at alle partilederne skal være statsråder, kan det se ut som Lysbakken beholder jobben, om ikke æren. Dersom dette blir resultatet, kan det i seg selv tjene som en bekreftelse på at Lysbakkens ukultur omfatter flere enn bare ham.

Sendt diverse aviser 22. februar 2012