Kristne partier

Av Nils-Petter Enstad
KrF-medlem

”Trenger vi et nytt kristent parti?” er overskriften på Bjarne Bjellands kronikk i Dagen lørdag 18. august. Siden han er sentralstyremedlem i partiet ”De Kristne”, må spørsmålstegnet hans være retorisk ment. Han har åpenbart konkludert med at Norge trenger et slikt parti. Samtidig skriver han at ”Norge trenger ikke et nytt smalsporet kristenkonservativt parti” (en litt uelegant visitt til Kristent Samlingsparti, selv om analysen er god nok), ”men et bredt kristent parti hvor det er plass til alle kristne og alle som deler det kristne livssynet”.

Det er her Bjellands konklusjon blir litt vanskelig å begripe. Det er greit at Norge har opptil flere smalsporede kristenkonservative partier, og flere valg har vist har interessen for slike partier er ikke bare minimal, men mikroskopisk. En oppslutning på pluss/minus én promille gir ikke akkurat noen samfunnsomveltning. Men det finnes også et ”bredt, kristent parti med plass til alle” i betydningen alle som er enige i partiets politikk. Dette partiet kan neste år markere at det har vært representert på Stortinget sammenhengende i 80 år. Det kan også markere at det er 100 år siden partinavnet ble brukt første gang, nemlig i forbindelse med lokalvalget i Sarpsborg i 1913.

At det ”må være betimelig å spørre om alle som bekjenner seg til den kristne tro, er fornøyd med dagens politiske situasjon”, er et ingresspoeng i Bjellands kronikk. Det er ingenting å innvende mot det resonnementet, men ønsker man å endre på den politiske situasjon, er det både strategisk og politisk mer fornuftig å arbeide for å styrke de politiske kreftene som har noen mulighet til å endre på dette, heller enn å etablere nye, politiske sekter. At KrF har ”de siste årene dessverre stått fram som både konturløst og hjelpeløst i forhold til å forsvare disse verdiene” er også et klassisk argument fra denne typen miljøer. Det er betegnende at når Bjelland skal begrunne en så krass påstand, viser han ikke til politiske vedtak eller debatter, men til den interne debatten i KrF angående bekjennelsesplikten. At akkurat denne debatten blir gjort til lakmustest, bekrefter samtidig at ”De Kristne” aldri kommer til å bli ”et bredt, kristent parti med plass til alle kristne og alle som deler det kristne livssynet”. For det første er det en absurditet at ”alle som deler det kristne livssynet” skal samle seg i ett politisk parti. Det er like meningsløst som at alle som har arbeid skal samle seg i Arbeiderpartiet. For det andre sørger ”De Kristne” selv, med sin språkbruk og de sakene de velger å fokusere på, å gjøre seg uinteressant som politisk alternativ for det store flertall av kristne mennesker her i landet.

For min egen del har jeg aldri "tatt bølgen" for forslaget om å fjerne bekjennelsesparagrafen i KrF. Men det er ikke fordi jeg er begeistret for paragrafen som sådan. Etter mitt syn burde den aldri vært vedtatt, men når den først er der, har jeg ment/fryktet at et forslag om å fjerne den vil føre til den typen avsporinger som bl.a. Bjelland står for, der man fokuserer på symbolet og ikke realiteten. Det er ikke alle "hva-var-det-jeg-sa"-opplevelser man er like glad for.

Ifølge Bjelland har ”De Kristne” blitt møtt med ”stor entusiasme” under sin lanseringsturné fra Halden til Molde. Entusiasmen har likevel ikke vært større enn at man foreløpig bare er så vidt halvveis til de 5000 underskriftene som trengs for å bli registret som noe mer enn ei bygdeliste på Bømlo. Dette siste går fram av et intervju med partiets sekretær på nettutgaven til avisa Norge I dag. At ”De Kristne” skal være ”et alternativ for alle (sic!) som i dag ønsker et korrektiv og en klar tale” blir derfor bare en pinlig bekreftelse på et selvbilde som ikke er særlig godt forankret i virkeligheten.

Dersom Bjarne Bjelland og hans partifeller virkelig mener alvor med at de vil ha en politikk som er sterkere forankret i kristne verdier enn det dagens stortingsflertall representerer, bør de derfor engasjere seg i det eneste partiet som allerede er representert på Stortinget og som står for en slik politikk.

Sendt Dagen lørdag 18. august 2012