lørdag 15. september 2012

KrF og linjevalget


Av Nils-Petter Enstad
KrF-medlem


På mange måter er det en ikke-nyhet når KrF-leder Knut Arild Hareide går ut og sier at a) ja, KrF vil bidra til et regjeringsskifte dersom valgresultatet i 2013 ikke gir et rødgrønt flertall, og b) at det er lite sannsynlig at KrF og Frp i overskuelig framtid kommer til å sitte i samme regjering. I den grad det er noen nyhet i dette, ligger det i at partilederen har satt ord på det de fleste har skjønt i lang tid.

At Ap-nestleder Helga Pedersen finner dette ”overraskende og oppsiktsvekkende” (Dagen 15. september) forteller mest om en politiker som må ha levd i sin egen glassboble dersom det opplagte kommer som noe ”overraskende og oppsiktsvekkende” på en.. At Sp-nestleder Trygve Slagsvold Vedum ønsker KrF med i en rødgrønn regjering er ikke verd et skuldertrekk en gang. Ikke har han mandat til en slik invitasjon, og ikke er den troverdig.
Tidligere SV-leder og rødgrønn minister Erik Solheim sa nylig på et møte i regi av Kristne Arbeidere i Oslo og Akershus at han synes det er ”… leit, og politisk dumt, at den rødgrønne alliansen ikke har klart å bygge et bedre forhold til Kristelig Folkeparti”. Man kan godt si at det er ”for sent og for lite” som erkjennelse betraktet, men det er i det minste troverdig.
Hareide mener, ifølge NTB, ”den rødgrønne regjeringen har vært passive i kampen mot fattigdom og klimautfordringene, og har vist en skuffende vilje til offensiv fremtidsrettet landbruksutvikling”. Deler av asyl- og flyktningpolitikken har ifølge KrF-lederen hatt preg av en kald regelforvaltning i stedet for en åpen human og skjønnsmessig vurdering; stadig ifølge samme kilde. Om dette blir så mye annerledes med en regjering der Høyre og Frp er tungt inne, er det vel noen av oss som er mer enn usikre på. Det samme gjelder familiepolitikken.
Alt dette taler for at KrF kanskje ikke bør legge altfor mye energi i det å bli medlem av en ny regjering, og at et regjeringsskifte først og fremst er viktig for å få fram den dynamikken som er viktig for at et levende, virksomt demokrati skal fungere, og for å få skrudd den politiske arrogansen som særlig preger det største av de rødgrønne partiene ned noen hakk. Diverse saker med opplagte kompisansettelser og ansvarsfraskrivelser tilsier også at noen får mulighet til en time-out og tenkepause.

(Sendt diverse aviser lørdag 15. september 2012)

mandag 10. september 2012

Grasrotmidler til besvær?


Av Nils-Petter Enstad
Askim


Gjennom grasrotandelen har Frivillighets-Norge totalt sett fått tilført x antall millioner som de ellers ikke ville fått ved at så vel store som små tippere har oppført ulike organisasjoner som «sin» organisasjon, slik at Norsk Tipping overfører 5 prosent av det man tipper for til denne organisasjonen
.

Siden jeg tipper for omkring en hundrelapp i uka, betyr det KFUM/KFUK sin speidergruppe i Øksnes, der jeg har tre barnebarn som er med, får fem kroner ekstra hver uke. Det er det 59 andre som også har gjort, ifølge www.grasrotandelen.no, og til sammen blir det noen tusenlapper på speidergruppa over tid. Som det en gang ble sagt fra Stortingets talerstol: «Mange små bagateller blir en stor bagatell, det, herr president!»
Det overrasker meg ikke at noen bruker denne ordningen til å sikre seg inntekter de i utgangspunktet ikke har krav på. Ved å etablere fiktive organisasjoner med fiktive lokallag (man blir ikke godkjent som grasrotmiddelmottaker dersom man er en nasjonal organisasjon, og heller ikke hvis man er en del av et politisk parti) skal altså noen ha klart å «melke» denne ordningen. Det ble snakket om millionbeløp i nyhetsinnslagene søndag 9. september. At det er snakk om så store beløp, undrer meg. Grasrotandelen er som nevnt fem prosent av det man tipper for. Har noen klart å melke millionbeløp ut av ordningen, må de samtidig ha tippet for 20 ganger det millionbeløpet. Da blir det kostbare inntekter. Jeg vil derfor advare mot en medievinkling og en debatt som setter dette gode tiltaket i vanry. Som statssekretæren i kulturdepartementet meget riktig påpekte i Dagsrevyen søndag kveld: Det er ikke ordningen som er problemet, det er misbruket.
Grasrotordningen er et viktig håndslag til det allsidige, frivillige arbeidet som foregår i Norge, og de aller fleste av grasrotkronene kommer dit de skal: Til lokale foreninger som gjør et glimrende arbeid innen idrett, kultur eller andre aktiviteter.

Sendt diverse aviser mandag 10. september 2012