søndag 7. oktober 2012

Unge ministre...


Av Nils-Petter Enstad
Forfatter


Tre ganger er kvinner på 29 år blitt statsråder her i landet. Hver gang har de vært den yngste statsråden i historien – til da. Det begynte med Sissel Rønbech, som ble Forbruker- og administrasjonsminister høsten 1979, drøyt 29 år gammel. Sylvia Brustad ble statsråd i det samme departementet i 1996, også hun 29 år, men altså ikke fullt så 29 som Sissel Rønbech hadde vært 15 år tidligere.

Departementet hadde for øvrig byttet navn i mellomtiden. Hadde ikke Sylvias mor sklidd på isen den desemberdagen i 1966, og Sylvia var kommet til terminen tre uker senere, hadde hun vært enda litt yngre da hun ble statsråd, kan man lese i boka om henne som jeg fikk i posten for noen dager siden.
Nå er alderen skrudd ytterligere noen dager ned, og nylig utnevnte kulturminister Hadia Tajik er den foreløbig aller yngste politikeren som har tatt sete rundt Kongens bord. Hennes 29-årsdag ligger enda litt nærmere i tid enn de to andres gjorde.
Da Sissel Rønbech ble utnevnt var det forholdsvis kort tid siden bestemmelsen om «minstealderen» på statsråder – 30 år – var blitt opphevet. Noe ras av 29-åringer kan man likevel ikke snakke om, og landet har altså ennå til gode å få en 28-åring på en statsrådspost.
Men skal vi snakke om virkelig unge statsråder må vi gå langt tilbake i tid, og vi må se til England. William Pitt d.y. var bare 23 år gammel da han ble utnevnt til finansminister i England i 1782. Året etter ble han statsminister også, samtidig som han fortsatte som finansminister. «Jeg regner med å flytte snart. Nummer 10 Downing Street skal være et av de penere hus i London,» skrev han til moren sin like i forveien. De fleste regnet med at han ville bli nødt til å snu i døra omtrent, men han ble sittende i 18 år – i første omgang. I 1801 trakk han seg på en liten fillesak, og hele det politiske England satt lamslått tilbake. De tre neste årene viste egentlig at det kun var snakk om «Pitt or no one», og i 1804 kom han tilbake. I 1806 døde han, ennå ikke 47 år gammel. Svak til helse hadde han alltid vært, og med et rødvinsforbruk på opp til fem-seks flasker om dagen kunne han vel ikke bli stort eldre. Det var en dramatisk tid, med amerikansk frigjøringskrig på den ene kanten og Napoleons oppmarsj på den andre.
Noen familie fikk han aldri – han var gift med sitt land, som han sa. Yngre får man dem ikke.

Publisert i Klassekampen mandag 8. oktober 2012 - bildet er IKKE av artikkelforfatteren