onsdag 14. november 2012

Parti uten program

Av Nils-Petter Enstad
KrF-medlem


Partiet ”De kristne” har etablert seg med et fylkeslag i Østfold. Leder er tidligere KrF-politiker Inger Marit Sverresen fra Sarpsborg. Partiet ønsker å stille liste til stortingsvalget neste år, og i intervju med avisa ”Norges Idag” har Sverresen også erklært at partiet vil danne regjering med Høyre og Fremskrittspartiet. Så ambisjonene er det ikke noe i veien med.


Egentlig er det bare noen små detaljer som gjenstår. For eksempel må partiet bli godkjent som politisk parti. Foreløpig er ”De kristne” bare en bygdeliste fra Bømlo som hadde en viss suksess ved kommunevalget i 2011. Personene bak lista har fartet land og strand rundt og hatt møter der man har argumentert for at det er nødvendig med et nytt parti ”som står for kristne verdier”. Hvor stort behovet for et slikt parti faktisk er, vises kanskje av det faktum at man foreløpig ikke har klart å samle de fem tusen underskriftene som trengs for å kunne registrere et nytt, landsdekkende politisk parti.
En annen detalj som må på plass, er at partiet får et politisk program. At man vil bygge på ”Bibelens tidløse verdier” er retorikk, men et politisk program må være mer konkret enn som så. Hva sier ”Bibelens tidløse verdier” om samferdselspolitikk, for eksempel? Eller næringspolitikk? Eller sykehusstruktur?
En siste detalj som må på plass, er ei stortingsliste. Med unntak av Sverresen selv, er det så langt jeg kan se ingen i interimsstyret i Østfold som har noen politisk erfaring å snakke om. Det behøver ikke å være negativt, men det forutsetter i hvert fall at de som ønsker å være politikere på riksplan kan føre en politisk debatt med politiske argumenter.
Heller ikke i de andre fylkene der ”De kristne” har forsøkt å etablere seg har man talspersoner som peker seg ut med tung, politisk erfaring. Det er stort sett snakk om noen tidligere kommunepolitikere som har en fortid i KrF. Jeg registrerer også at det har skjedd et par overganger fra det såkalte ”Kristent Samlingsparti”; en annen politisk mikrogruppe som ved valg etter valg har klort seg fast rundt med en oppslutning på pluss/minus én promille. Det er ingen grunn til å tro at ”De kristne” vil klare å bryte dette mønsteret, og derfor er det heller ingen grunn for kristne mennesker som ønsker å bidra til å endre samfunnet i pakt med kristne verdier til å bruke noe tid på å vurdere dette partiet.

Sendt diverse Østfold-aviser 14. november 2012

tirsdag 13. november 2012

Medaljestriden

Av Nils-Petter Enstad
Forfatter



Begivenhetene rundt tildelingen av Kongens Fortjenestemedalje i sølv til Trond Ali Lindstad har utviklet seg til en nokså pinlig såpeopera.





At det ble reagert på tildelingen, er det minst problematiske. At Lindstad har kontroversielle standpunkter må ha vært kjent for alle som har vært involvert i prosessen fram til tildelingen ble besluttet, visstnok for en måneds tid siden. Begrunnelsen for tildelingen har vært det kulturelle arbeidet Lindstad har stått i spissen for, og ikke hans eventuelle bidrag til samfunnsdebatten. Men etter at tildelingen ble kjent, er disse tingene blitt sauset sammen i en nokså spesiell blanding.
En presisering: Jeg er blant dem som mener at Trond Ali Lindstad har vært en antisemittisk stemme i den norske samfunnsdebatten. At han forsøker å vri seg unna dette ved dels påstå seg mistolket, dels ved å gjemme seg bak betegnelsen ”antisionist” er ikke mer troverdig når han forsøker det, enn når andre forsøker det samme.
Jeg synes heller ikke han peker seg ut som en spesielt naturlig mottaker av Kongens fortjenestemedalje. Men jeg konstaterer at de som har ansvaret for å vurdere dette, i utgangspunktet konkluderte annerledes. At ordfører Fabian Stang ikke ønsket å dele ut medaljen til Lindstad fordi han ønsker å ha et visst minimum av identifisering med den han skal hedre, er nok uvanlig, men samtidig så ærlig at han bør bli trodd på det og respektert for det. En ordfører er ikke ”kongens mann” på samme måte som en fylkesmann er det. Han tok da også sin beslutning før det ble en offentlig debatt om tildelingen.
Da Nasjonalteateret på kort varsel avlyste tilstelningen i forbindele med tildelingen, og begrunnet dette med frykt for ”demonstrasjoner” begynte saken å bli pussig. Den folkegruppen som Lindstad i særlig grad har ”advart” mot, har ikke for vane å lage sterke demonstrasjoner og uro – i motsetning til andre det kunne vært naturlig å nevne.
At Slottet ber om en timeout i forhold til en medalje som alt er vedtatt tildelt, er direkte oppsiktsvekkende. Og svært ukokt. Slottet har en lang tradisjon for å ligge lavt i politiske debatter. Det bør man fortsette med. Det kan saktens argumenteres saklig for at det var en feil å tildele Lindstad Kongens fortjenestemedalje. Men denne feilen kan ikke rettes opp ved at man gjør en ny feil, og omgjør tildelingen som følge av ”reaksjoner”. De vurderingene som ble gjort da man valgte å gi Lindstad medaljen, må stå ved lag, og at man forsømte å gjøre en mer helhetlig vurdering, får man ta på tabbekvoten.
Det er bra at det er blitt en debatt om den norske antisemittismen. Den debatten bør holdes levende. Men jeg er ikke sikker på at dette skjer best ved at man gjør politisk korrekt konsensus til et kriterium for å bli hedret, det være seg av kongen eller andre.