søndag 25. august 2013

Fredspris til varslere

Av Nils-Petter Enstad
Forfatter


Et opprop til Den norske nobelkomité om å gi Nobels Fredspris til varsleren Bradely Manning har samlet over 100.000 underskrifter. Det kunne gjerne fått min også. I forbindelse med underskrifts-kampanjen ble det sagt at en fredspris til Manning kunne rette opp nobelkomiteens rykte etter den nokså flaue tildelingen av prisen til president Barak Obama i 2009. Jeg skriver gjerne under på det også.


Rent formelt er Manning foreslått av den nord-irske fredsprisvinneren Mairead Corrigan-Maguire og av den norske parlamentarikeren Snorre Valen. Han har dessuten foreslått av Edward Snowden får den, sammen med Manning.
En fredspristildeling til varslere kunne være både en god og dristig tanke. Mange vil mene at Den norske nobelkomité har mer å rette opp enn bare et svekket omdømme etter Obama-tildelingen. Fjorårets tildeling til EU vil heller ikke gå inn i historien som et av komiteens stolteste øyeblikk. Det vil imidlertid en varsler-tildeling kunne gjøre.
Ved en slik tildeling er det et tredje navn som bør stå på listen. Det er den israelske atomfysikeren Mordechai Vanunu. Han satt nesten 20 år i israelsk fengsel på grunn av sin varslerinnsats, og blir fremdeles, nesten ti år etter sin løslatelse, nektet utreise fra Israel. En pris til de tre varslerne Manning, Snowden og Vanunu vil gå inn i fredsprisens historie på linje med tildelingen til Carl von Ossietzky i 1935, som en modig tildeling. Vanunu er muligens ikke blant de 259 som er nominert til årets fredspris, men her har komiteen anledning til å vise initiativ selv, og bidra til at årets fredspris blir en spennende tildeling som vil skape både entusiasme og debatt. Fredsprisen trenger begge deler.

Publisert i Vårt Land 26. august 2013

tirsdag 6. august 2013

«Strengere» NAV?





Av Nils-Petter Enstad




Torbjørn Røe-Isaksen tar til orde for et «strengere» NAV; blant annet at flytteplikten skal innskjerpes. Alle som mottar dagpenger må si seg villige til å flytte hvor som helst i landet dersom de kan få jobb der. I den elfenbenstårntilværelsen som Røe-Isaksen befinner seg, høres det sikkert greit ut, og litt «skjerpings» som en god idé. Men dersom han kommer seg ut av elfenbenstårnet noen øyeblikk kan han kanskje koste på seg en refleksjon eller to om hvordan denne innskjerpingen skal foregå i praksis.
Skal eksempelvis en dagpengemottaker fra Mandal pålegges å bryte opp fra familie og nettverk og flytte til Kirkenes dersom det er en jobb til vedkommende der? Eller motsatt? Eller mener han at dagpengemottakerens ektefelle og barn skal bryte opp fra sin tilværelse - skole, arbeid og sånne ting som familier ofte har – og flytte med?
For tiden går det en serie på TV2 der politikere går inn i livet til vanskeligstilte personer og deler deres tilværelse. Kanskje Torbjørn Røe-Isaksen kunne lært noe å bytte ut sin rekesmørbrødvirkelighet med den langt mer prosaiske virkelighet som en dagpengemottaker frister, med en nesten absurd rapportplikt som for eksempel medfører trekk i dagpengene dersom man gjør gratis arbeid for samfunnet som domsmann eller lokalpolitiker?

Publisert i Klassekampen 6. august 2013