mandag 9. september 2013

Myten om borgerlig kaos...

Det blir ikke sannere av å bli gjentatt i det uendelige, at «alle» borgerlige regjeringen har «endt i kaos». Samtidig er det påfallende at det er akkurat Arbeiderpartiet som tyr til denne formen for kontrafaktisk historieskriving.

Følgende er realitetene: Norge har siden 1945 hatt sju borgerlige regjeringer; åtte dersom man regner utvidelsen av Willoch-regjeringen i 1983 som en ny regjeringsdannelse. Av disse kan to sies å ha gått i oppløsning: Borten-regjeringen i 1971 og Syse-regjeringen i 1990. Lyng-regjeringen ble felt i Stortinget i 1963, Korvald-regjeringen tapte valget i 1973, Willoch-regjeringen ble felt i Stortinget i 1986, Bondevik I ble felt i Stortinget i 2000 og Bondevik II tapte valget i 2005.
I den samme perioden har Arbeiderpartiet dannet regjering 13 ganger. Flere av disse regjeringsdannelsene har skjedd som følge av «palassrevolusjoner» internt i partiet, eller på grunn av interne konflikter.
Det begynte i 1951, da Einar Gerhardsen var «sliten» på grunn av diverse interne konflikter i partiet. Han overlot til Oscar Torp å rydde opp, og da dette var gjort, var Einar uthvilt. Torp måtte tre til side. Ryddig prosess? Noen vil heller si «grisete».
I 1976 gikk Trygve Bratteli av som statsminister etter å ha blitt satt på oppsigelse av Arbeiderpartiets landsmøte året før. Oddvar Nordli overtok etter en prosess som heller ikke vitner om et samlet og lojalt parti. Fem år senere var det Nordlis tur til å bli ofret, sånn at Gro Harlem Brundtland kunne slippe til. Foreløpig siste akt i dette dramaet fikk vi i 2000. Da ble partilederen regelrett «parkert» som statsministerkandidat til fordel for nestlederen, etter sterke, interne konflikter mellom disse to sine respektive «fløyer» i partiet. Den nevnte nestlederen er i dag partileder og - i det dette skrives - statsminister.
Så for all del: Man bør lytte når ledende folk i Arbeiderpartiet snakker om kaos og oppløsning. Dette har de både kompetanse og empiri på.

Nils-Petter Enstad

Ingen kommentarer: