VALG OG VERDIER

Av Nils-Petter Enstad
Forfatter

«Heller kristne verdier enn ingen verdier i det hele tatt». Slik resonerte professor i statsvitenskap og humanetiker Thomas Chr. Wyller i 1997 da han begrunnet hvorfor han ved valget samme år stemte på Kristelig Folkeparti.

Kjell Magne Bondevik hadde året før, i forbindelse med at Torbjørn Jagland ble statsminister, lansert tanken om en bredt sammensatt verdikommisjon, som skulle «bidra til en bred verdimessig og samfunnsetisk mobilisering for å styrke positive fellesskapsverdier og ansvar for miljøet og fellesskapet». Forfatteren og mye annet, Alf Tande-Pedersen, konkluderte på samme måte det året, og med en argumentasjon som også hadde mye til felles med Wyllers resonnement.
I forbindelse med årets valg har artisten Ole Paus gått ut og «tatt en Wyller». Han vil stemme KrF, blant annet som en reaksjon på deler av den rødgrønne regjeringens asylpolitikk. Det er et klart verdiargument, selv om Paus har en mer konkret begrunnelse for sitt valg enn både Wyller og Tande-P hadde for 16 år siden.
Utfordringen til en bred verdidebatt traff veldig mange hjemme den gangen. Den traff ikke bare akademikere og artister, men hverdagsmennesker. Det var nok de aller færreste som fikk noe forhold til verdikommisjonen og prosessen rundt den og dens arbeid. Men så var det da også noe av målsettingen at «verdier» skulle bli et samtaleemne der folk møttes, mer enn et svært, politisk prosjekt.
At den målsettingen «traff» fikk jeg for min del den første bekreftelsen på om kvelden på valgdagen. Det skjedde i ei drosje i Oslo på vei fra ett møte til et annet. Møtet jeg skulle til, var KrFs valgvake. Drosjesjåføren, en norsk mann i 50-årene, begynte å snakke om valget. Jeg sa mest «ja og ha», solid forankret som jeg var i min fordom om at drosjesjåfører i Oslo stemmer Frp. Men så kom det: - Men i dag har jeg gjort noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle gjøre; jeg har stemt på KrF, hørte jeg ham si. – Sier du det? Ja, jeg har også stemt KrF, svarte jeg.
- Ja, jeg er så lei av å kjøre fulle ungdommer til alle døgnets tider, så jeg sa til kona: Nå må vi for f… få noen verdier i dette landet. Det får ikke hjelpe om det blir mindre kjøring.
Jeg ville nok formulert meg annerledes, både den gang og nå. Men analysen synes jeg står seg.