onsdag 23. oktober 2013

Ditt syn skal finne deg



Av Nils-Petter Enstad
Forfatter



Det ser ut til å være en pliktøvelse opposisjonen må foreta når nye koster slipper til i departementene: Lete opp gamle sitater og/eller forbindelser og forsøke å krisemaksimere det man finner der.



Foreløpig er det to av statsrådene fra Fremskrittspartiet som er blitt gjenstand for denne øvelsen. Det er i og for seg lett match: 40 år i konstant opposisjon til enhver regjering har nok generert en del utsagn der klokskapen bare har vært sånn passelig.
Det er en pliktøvelse som fordrer stor evne til oppblåst indignasjon. Ingen slår Martin Kolberg når det gjelder dette. Nå tar han til orde for en «Lex Listhaug» i forbindelse med at den nye landbruksministeren kom til jobben fra en stilling i PR-byrået First House. Blir loven vedtatt, blir det forbudt med hemmelighold av kundelister for PR-byråene. Det er ikke nødvendigvis noen dårlig tanke med en slik lov, men i tilfellet Listhaug får den ingen betydning. Lover kan som kjent ikke gis tilbakevirkende kraft; det er forbudt i grunnloven. Det vet nok Martin Kolberg, men som stunt kan forslaget likevel ha en viss verdi. Kolbergs fylkeskamerat Torgeir Michaelsen har ikke like godt grep på indignasjonsøvelsen ennå. Han står foreløpig fjellstøtt i «svakt argument, hev stemmen»-kategorien.
Nå har ikke jeg samme tro på at man skal forby alt man ikke liker eller ikke skjønner som enkelte andre tydeligvis har. Jeg har eksempelvis den tillit – selv til Frp-statsråder! – at de selv, sammen med statsministeren, klarer å vurdere eventuelle habilitetskonflikter som måtte oppstå – hvis de oppstår.
Pliktøvelser av den typen man ser utfolde seg om dagen, er ikke av ny dato. Da Dagfinn Høybråten ble helseminister var det en del som var bekymret for at landet kanskje hadde fått en helseminister som trodde på helbredelse ved bønn. Det tror jeg nok at man hadde, men det gikk som kjent bra likevel. Det gjorde det også da det viste seg at hans etterfølger Bjarne Håkon Hansen ved en anledning hadde kontaktet Snåsamannen i forbindelse med at ett av hans barn hadde kolikksmerter.
Det er ikke alle som gjør jobben like lett for opposisjonen som det daværende finansminister Kristin Halvorsen gjorde i 2006: Hun gjentok like godt SV-mantraet om «boikott av israelske varer» til tross for dette ikke var, og aldri har vært, noen norsk regjerings politikk. Heller ikke den hun var et sentralt medlem av. At hun forsøkte å vri seg unna med at dette sa hun qua partileder i SV, viste bare hvor bratt læringskurven var.

Sendt diverse aviser 23. oktober 2013

fredag 18. oktober 2013

To blekkhus


Av Nils-Petter Enstad
Forfatter


Det hevdes at i tidligere tider hadde norske embetsmenn to blekkhus på skrivebordet, der de satt på sine embetsmannsgårder eller i sine embetsboliger. Det var ett blekkhus for private brev og dokumenter og ett for embetsmessig korrespondanse. Selv husker jeg at da jeg hadde min første sommerjobb i 1967, fikk jeg utlevert en kulepenn påtrykt «Tilhører staten» - det var en arv fra den samme tradisjonen.


Kunnskapen om denne tradisjonen meldte seg da min lokalavis nylig kunne melde at fylkesordføreren i Aust-Agder hadde brukt fylkesordførerens epostadresse da han sendte en mail til Valle kommune der han protesterte mot at det kan komme et asylmottak på naboeiendommen til hans egen.
Jeg skal ikke gå inn i noen debatt om hvor man skal ha asylmottak i dette landet dersom det blir slik at alle naboer til potensielle mottak følger fylkesordførerens eksempel og protesterer mot dem. Selv insisterer politikeren på at han protester «som privatperson» og ikke qua sin folkevalgte posisjon. At han – «som privatperson» - brukte fylkesordførerens epostkonto til å sende en protest til sin egen hjemkommune, begrunner han med at han bare har én epostadresse.
I all sin hjelpeløshet er argumentet antakelig oppriktig nok. At fylkesordføreren «som privatperson» bruker en epostkonto som etter all sannsynlighet plikter å journalføre både innkommende og utgående meldinger, er også et tema jeg skal la ligge. Problemet er velkjent, og de fleste av oss har vel kommet i skade for å bruke konvolutter fra arbeidsgiveren for å sende private brev. Jeg vil likevel anbefale både fylkesordføreren i Aust-Agder og andre personer i maktposisjoner, det være seg qua embete eller ombud, og som bare har en epostadresse om snarest å skaffe seg en til. Det er gjort med et par tastetrykk, og dermed framstår man som langt mer ryddig både som privatperson og politiker neste gang man engasjerer seg i en sak der noen ellers kunne mistenke vedkommende for å ville legge den ekstra tyngden og autoriteten i en henvendelse som det medfører å være en sentral, politisk tillitsvalgt, eller å ha «en viktig stilling» i samfunnet.
Skikken med to blekkhus hadde en verdi som det kan være verdifullt å ta vare på.

Publisert i Agderposten - her litt bearbeidet

torsdag 10. oktober 2013

En seiglivet skrøne....


Det er en av de mest seiglivede historiske mytene fra det 20. århundre. Den finnes i ulike versjoner, og skal ha vært både en replikkveksling og en telegramutveksling.

I sitt innhold går anekdoten ut på at Bjørnstjerne Bjørnsson, dikterhøvdingen på Aulestad, i et kritisk fase under unionsoppløsningen i 1905 skal ha sendt et telegram til statsminister Christian Michelsen med teksten: «Nu gjæder det at holde sammen». Michelsen skal ha svart: «Nå gjælder det at holde kæft».
I den grad anekdoten har noen historisk kjerne, er det at Bjørnson, etter å ha blitt orientert av Michelsen om kong Oscar 2. hadde nektet å sanksjonere et lovvedtak i Stortinget, sendte et telegram der han takket for orienteringen og tilføyde: «Nu: Samhold». Dikteren hadde vært uenig i regjeringens strategi i den aktuelle saken.
Dette tok vittighetsbladet «Vikingen» tak i og laget en tegning som viser de to herrer med hvert sitt telegram. Det er her formuleringen «Nå gjelder det å holde kjeft» oppsto.
Historien slo godt an, og gjør det tydeligvis fremdeles. I samtiden var den så populær at Bjørnson selv gikk ut og dementerte den. Men hva er vel et dementi mot en god skrøne – den gang som nå.

Nils-Petter Enstad
Forfatter