tirsdag 4. mars 2014

Unyttige bøker på bibliotekene?


Av Nils-Petter Enstad
Forfatter



Kulturrådets innkjøpsordning for bøker til bibliotekene er under debatt. Blant annet diskuteres det hva slags bøker den skal omfatte. I dag omfatter den i hovedsak skjønnlitteratur. I Agderposten 4. mars kan man lese at ordningen finansierer «tusenvis» av bøker som ikke lånes ut. For biblioteket i Arendal sitt vedkommende dreier det seg om 500 titler der det ikke har vært ett utlån de siste fem årene.


Innkjøpsordningen, som kan feire sitt 50-årsjubileum i 2015, hadde et kulturpolitisk sikte da den ble etablert. Den skulle fremme norsk litteratur og bidra til å bevare det norske språket. Den skulle også bidra til å sikre mangfoldet i norske bokutgivelser gjennom et visst minimumssalg. Mange synes derfor det er et paradoks at bestselgere nærmest automatisk kjøpes inn via denne ordningen.
Det var dette vepsebolet statssekretær Knut Olav Åmås i Kulturdepartementet pirket borti da han nærmest i en bisetning stilte spørsmålstegn ved om innkjøp av krim-litteratur var den beste måten å forvalte ordningen på. Jo Nesbø og Anne Holt selger godt uansett.
At stortingsrepresentant Ingebjørg Godeksen fra Frp ikke har den samme sansen for kulturlivets mangfold, er ikke direkte overraskende. Hennes holdning er at bibliotekene «må kjøpe det folk gidder å lese».
Slik oppsummerer hun både sin og partiets kulturpolitikk i én brutal setning. Kultur, enn si litteratur, behøver ikke å stimulere eller utvikle; det er nok dersom det underholder slik at folk «gidder å lese» det.
Innkjøpsordningen fra 1965 er sikkert moden form revisjon. Blant annet bør den i større grad omfatte sakprosa, både den brede, populariserte sakprosa, og den mer smale som retter seg mot spesielt interesserte.
Ikke minst er biblioteket en enorm ressurs for så vel skoleelever, studenter og forskere, som for journalister og andre som er på jakt etter informasjon og dokumentasjon. Derfor bør ordningen beholdes i en eller annen form, og videreutvikles.
Den kulturelle betydningen av så vel innkjøpsordningen som det at bibliotekene er gratis, kan ikke overvurderes. Viktigere enn at en bok kanskje ikke lånes ut en eneste gang i løpet av fem år, er at den faktisk finnes der, og at den kan skaffes den dagen noen trenger den eller bare er nysgjerrig på den.

Publisert i Agderposten 10. mars 2014

Ingen kommentarer: