fredag 4. april 2014

Forbud og forhud

Av Nils-Petter Enstad
Forfatter


Stortingsrepresentant Freddy de Ruiter vil ha forbud mot omskjæring av små gutter (Agderposten 29. mars). Dette med å ville forby alt man ikke liker eller ikke skjønner seg på, er dessverre en refleks som preger en del politikere.

I et forsøk på å gi forslaget sitt – som i bunn og grunn er forankret i en angst for alt som er fremmed – en prinsipiell begrunnelse, viser de Ruiter til at omskjæring «utføres på barn som ikke kan si sin mening».
Nå er det en viktig del av foreldreansvaret å ta beslutninger på vegne av barna sine. Det gjelder for eksempel hva slags oppdragelse man vil barnet skal få, hva skal verdier det skal læres opp i, hva slags fritidsaktiviteter man vil oppmuntre eller fraråde, om barnet skal døpes eller ikke. Alt dette er beslutninger som vil ha betydning for resten av livet for barnet.
Og hvis det er det fysiske inngrepet han er opptatt av: Jeg forutsetter at Freddy de Ruiter da også vil ha et forbud mot at barn under 16 år skal få foretatt piercing i ørene, for eksempel. Dette er også et irreversibelt inngrep. Har han med et slikt punkt i sitt forbudsforslag, er forslaget i det minste konsistent, så tullete det enn er for øvrig.

Freddy de Ruiter støtter seg på barneombud Anne Lindbo, som har tatt til orde for at det bør være en aldersgrense på 15 eller 16 år for å bli omskåret som mann. At barneombudet, med sin bakgrunn som lege, kommer med et slikt forslag, er direkte oppsiktsvekkende. Hun bør vite at faren for komplikasjoner er vesentlig mye større på en voksen mann, som en 15-åring gjerne er i fysisk forstand, enn på en guttebaby.
Det er ellers et faktum at på global basis er det sannsynligvis flere guttebarn som omskjæres enn som ikke blir det. Derfor får forslag av den typen barneombudet og stortingsrepresentanten kommer med preg av en provinsiell selvgodhet som må kunne beskrives som «typisk norsk».

Publisert i Agderposten 4. april 2014