Av Nils-Petter Enstad
Forfatter
To kolleger snakket sammen om en tredje kollega som hadde vært inne til en helsekontroll. «Det gjaldt visst hjertet,» sa den ene. «Jaså? Fant de et?» spurte den andre.
Flertallet i Arendal bystyre har fattet et vedtak som vil ligge som en skamplett over byen og kommunen så lenge det står fast: Å forby tigging. Etter at H/Frp-regjeringen klarte å få flertall for dette i Stortinget ved hjelp av et Sp som så en mulighet til å dukket opp av glemselens hav for et par øyeblikk, kan den enkelte kommune nå selv vedta slike «forbud».
Arendal er en av de første kommunene som gjør dette. Forhåpentligvis vil de ikke få følge av særlig mange. De aller fleste kommunepolitikere har vel såpass anstendighet i seg at de ikke vil være med på sånt. I Arendal var de dessverre ikke mange nok.
Frp-representant Torbjørn Nilsen gir nærmest inntrykk av at det er ut fra omsorg for tiggerne han har støttet et slikt forslag, en argumentasjon som faller på sin egen dumhet og frekkhet.
Det er ikke mer imponerende over argumentasjonen fra H-representant Kristoffer Lyngvi. Han vil ikke «forby fattigdom», påstår han. Ut fra prinsippet «blind høne finner også korn» kan man gi ham en viss rett i det. Han «forbyr» ikke fattigdom; han kriminaliserer den.
Nokså ironisk fattet bystyret sitt skammelige vedtak sammen dag som en del av oss blir bedt om å «like» Facebook-siden til «Med hjerte for Arendal». Vedtaket gjør imidlertid at man må spørre: Finnes det et hjerte i Arendal?
Med 21 mot 18 stemmer har bystyret svart «nei» på et slikt spørsmål.
Publisert i Agderposten 1. september 2014
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar