mandag 10. november 2014

«Største skylda…»

Av Nils-Petter Enstad
Forfatter


«Største skylda, det ha no snikkarn som laga stega ta råtne bord». Slik heter det i Alf Prøysens vise «Den skyldige».


Litt av den samme følelsen sitter man med etter at Arendal, som den første kommune i landet, har fått «tiggerforbud». Dermed har man løst det enorme problemet som én – 1 – tigger i byen representerer. Samtidig har man klart å henge kommunen ut for hele landet som byen uten hjerte. Med hjernen er vel også bare sånn passe.
Jeg håper de fleste av dem som stemte for dette forbudet i bystyret har såpass anstendighet at de i etterkant skammer seg, enten de nå stemte som de gjorde fordi de oppriktig trodde at denne ene tiggeren utgjorde en så stor trussel, eller de bare var passivt stemmekveg som fulgte «de andre».
Men det ville ikke vært mulig for flertallet av Arendals politikere å påføre byen denne skampletten, hadde det ikke vært fordi Stortinget først gjorde et vedtak som la til rette for det. At Frp ville ha et slikt forbud, måtte man forvente. At Høyre ble med på et slikt forslag var heller ikke direkte overraskende. Men når forslaget fikk flertall i Stortinget, kunne det bare skje fordi Senterpartiet så en mulighet til å vake opp fra glemselens hav noen korte øyeblikk. Slik kunne det som må kunne kalles det mest bøllete forslaget noe norsk storting har hatt til behandlingen siden steriliseringsloven av 1934 bli vedtatt. Den loven hadde som ett av sine formål å regulere «mindreverdige» menneskegruppers mulighet til å formere seg.
Det er en forholdsvis kort linje fra de tankene som lå bak en slik lov og de som begrunner et forbud mot tigging. Det får man selvfølgelig ikke noen av dem som har sørget for slike vedtak til å innrømme. Men enkelte handlinger er selvforklarende.
De som har stemt for et slikt forbud i Arendal har selvsagt et selvstendig ansvar for sin stemmegivning.
Men samtidig er det slik at det største ansvaret «det ha no snikkarn som laga stega ta råtne bord».

Publisert i Agderposten 11. november 2014