søndag 28. desember 2014

Politikere i Nobelkomiteen



Av Nils-Petter Enstad
Forfatter


Det er blitt sagt mye om timingen – eller mangel på det – i Geir Lundestads utspill om hvordan Den norske nobelkomité bør settes sammen. Forhåpentligvis kan man nå legge vekk irritasjonen over dette og heller se på substansen i utspillet hans. Der har han faktisk noe å fare med.


Geir Lundestad har i sitt utspill nevnt tidligere statsministre og utenriksministre, og sagt at personer med slike verv på cv-en, bør ikke sitte i komiteen. At den nåværende komitélederen har vært begge deler, har selvsagt alle fått med seg. I tillegg til Jagland, er det bare én person til som kan vise til det samme, nemlig Kjell Magne Bondevik – som av enkelte har vært nevnt som et mulig alternativ til Jagland når det nå skal velges en ny komité.

Politikere?
Det debatten først og fremst bør handle om, er i hvor stor grad Den norske nobelkomité skal bestå av tidligere politikere i det hele tatt. Dette spørsmålet bør drøftes uansett. Det er ingen automatikk i at nær sagt en hvilken som helst tidligere politiker har noen spesiell kompetanse på fredsarbeid. Mange av tildelingene i årenes løp har da også vært slik at man skulle tro det var en pris for humanitært arbeid man delte ut, og ikke en pris for nedrustning, våpenreduksjoner eller avslutning eller forebyggelse av krigshandlinger.
Kriteriene for å være fredspriskandidat er også svært vide: Bare man er en nålevende person eller aktiv organisasjon som er foreslått av en som har rett til å foreslå, er man kandidat. Kandidatlistene år om annet er da også lange, og de omfatter likt og ulikt.

Kandidater
Går man gjennom listen over de 54 som har vært medlemmer av Den norske nobelkomité, ser man fort at den preges av mannlige politikere. Fram til 1937 kunne medlemmer av regjeringen sitte i komiteen; selv sittende statsministre har vært med i komiteen.
At dette ble endret nettopp i 1937 hadde sammenheng med de tyske reaksjonene på at Carl von Ossietzky fikk prisen i 1935. I likhet med prisen til Liu Xiaobo 75 år senere, er dette en tildeling som fremdeles står seg – i motsetning til mange av de glemte, likegyldige og pinlige pristildelingene man har sett.
Fra 1978 har heller ikke sittende stortingsrepresentanter vært medlemmer av nobelkomiteen.

Komitéledere
Også blant komitélederne er politikerinnslaget stort, med noen viktige unntak: Professorene John Sannes, Francis Sejersted og Ole Danbolt Mjøs var alle komitéledere, og selv om de hadde sine partiforankringer i henholdsvis Arbeiderpartiet, Høyre og KrF, hadde de aldri vært politiske «sluggere» som eksempelvis Gunnar Berge og Torbjørn Jagland.
Når Stortinget nå skal peke ut en ny nobelkomite, vil det derfor være både betimelig og klokt om man fra nå av hadde satset på kompetente folk med bakgrunn i vitenskap, journalistikk, kunst og kultur. En mann som Jahn Otto Johansen ville kunne ha mye å bidra med i en slik sammenheng. Det ville også forskere som Hilde Henriksen Waage og Janne Haaland Matlary – for å nevne noen.

Publisert i Agderposten 29. desember 2014

Ingen kommentarer: