tirsdag 17. februar 2015

Konvertitter og kunnskap

Av Nils-Petter Enstad
Tidligere offiser i Frelsesarmeen

Debatten om hvordan konvertittsaker blir behandlet av norske utlendingsmyndigheter er altfor alvorlig og viktig til at nemndleder Johan Berg i UNE skal få skape inntrykk av at dette bare er en diskusjon mellom ham og tidligere sokneprest Karl Gervin, slik han gjør i sitt ordrike innlegg i Vårt Land 14. februar.


Kjernen i Bergs apologi for det jeg i et tidligere innlegg har kalt «UNE-quizen» er at «En person som skifter tro, må forventes å ha tatt et informert valg basert på vurderinger, og dette forutsetter en viss kunnskap om den tro man velger å konvertere til.»

Akademisk
Har man en utelukkende akademisk oppfatning av hva det er «å skifte tro», høres dette sikkert både rimelig og fornuftig ut. For oss som har arbeidet både med egen og andres tro gjennom mesteparten av et liv, dokumenterer en slik setning hva slags kunnskaps- og forståelsesvakuum som preger den nemnden han leder.
Å «skifte tro» handler like mye om å «komme til tro». Den prosessen er nokså annerledes enn den som gjør at man velger å bytte bil, klubbmedlemskap eller andre preferanser. Og det er dette de spørsmålene i UNE-quizen som Vårt Land tidligere har referert ikke fanger opp.

Villet politikk?
At Berg dekker seg bak politiske beslutninger og nærmest framstiller det som det en villet politikk at inkompetanse skal avgjøre konvertitters asylsaker, er et freidig grep, men det øker jo ikke tilliten til det systemet Berg forsvarer så intenst.
Det gjør heller ikke hans avsluttende påstand om at «ingen som risikerer forfølgelse skal returneres», og som han framstiller som om det er et udiskutabelt faktum.

Nifst

Det kan være noe visst heroisk over personer som tydeligvis verken kan eller vil ta motforestillinger inn over seg. Men med tanke på at det er slike personer som avgjør hvordan dypt personlige erfaringer skal forstås, er det også noe nifst og skremmende over dem.

Publisert i Vårt Land 17. februar 2015

Ingen kommentarer: