onsdag 17. juni 2015

Folkeavstemming som kvasi-demokrati




Av Nils-Petter Enstad
Forfatter


Det er et gammelt, velbrukt knep Fremskrittspartiet tyr til når de later som de ønsker en folkeavstemming over spørsmålet om hvor mange Syria-flyktninger Norge skal ta imot.


Takket være sine egne landsmøtevedtak, har partiet laget en så stor fallhøyde for seg selv at det trenger et rep å fire seg ned i. Problemet er bare at det like gjerne kan ha blitt et rep partiet henger seg i.

Partiets stortingsgruppe vet selvsagt at det ikke blir noe flertall for dette forsøket på å drive kvasi-demokrati. Det er få eksempler på at store, nasjonale spørsmål blir lagt ut til folkeavstemming i Norge. Det bør også være få slike saker. Siden 1945 har dette bare vært gjort to ganger, i 1972 og 1994. Begge gangene gjaldt det spørsmålet om Norge skulle slutte seg til det vi i dag kjenner som EU.
De som ber om folkeavstemming i en sak, er gjerne partier som vet at den aktuelle saken er tapt for deres vedkommende. Et av de siste eksemplene på dette, var da Senterpartiet ville legge statskirkeordningen ut til folkeavstemming.

Undergraver
Å legge ut store og små saker til folkeavstemning, er den sikreste måten å undergrave ordningen med et representativt demokrati på. I stedet for å vise lederskap, må nasjonalforsamling og regjering da skjele til den til en hver tid rådende «stemning» i folket, og justere politikken etter det. Slik kan ikke et samfunn fungere.
Fremskrittspartiets problem er ikke hva «folkeviljen» eventuelt måtte være. Det er hvordan de skal komme seg ut av det hjørnet de har malt seg inn i, uten å henge altfor fast i egen maling og lakk.
De brunstige erklæringene fra landsmøtet om at ingen andre enn Fremskrittspartiet kan bestemme partiets politikk, har fått en rekyl som alle andre enn partiet selv forsto måtte komme: Om Fremskrittspartiet er suverene til å definere sin egen politikk, er alle andre partier like suverene når det gjelder å definere sin egen.
Det har nå skjedd. Det har regjeringspartner Høyre tatt konsekvensen av, og inngått et forlik som ingen er hundre prosent fornøyd med – det er gjerne kjennetegnet på et godt forlik! – og som Stortinget kommer til å vedta. Det vedtaket må også Fremskrittspartiet forholde seg til, og det må partiets statsråder forvalte på en lojal måte dersom de har tenkt å fortsette i sine stillinger.

Vektskål
En avledningsmanøver av typen «krav om folkeavstemming» endrer ikke på dette, og den forutsigbare retorikken om at resten av Stortinget ikke «tør» å «spørre folket» er like patetisk som den er avslørende. Den forteller at Fremskrittspartiet bare aksepterer parlamentarismens tyngdelov når skåla lander på deres side, og ikke når den vipper den andre veien.

Publisert i Dagen 17. juni 2015

Ingen kommentarer: