Av Nils-Petter Enstad
KrF-medlem
Fremskrittspartiets leder Siv Jensen er finansminister og nestkommanderende i regjeringen Solberg.
Denne regjeringen er blitt instruert av Stortinget om å ta imot åtte tusen flyktninger fra Syria i løpet av de neste årene.
Dette vedtaket ble gjort mot stemmene fra Siv Jensens parti, uten at verken partileder eller partiet selv tok den naturlige konsekvensen av dette: Å trekke seg ut av en regjering som er blitt instruert av Stortinget, og der det andre regjeringspartiet har godtatt instruksen.
Nå har den samme partileder/statsråd gått ut til kommunene med en aktiv oppfordring om å sabotere dette vedtaket. Hun vil kommunene skal si nei til å ta imot disse flyktningene.
Utspillet har vakt både oppsikt og undring. Mange har etterlyst en reaksjon fra statsministeren.
Nå er den kommet, og den er den samme reaksjonen som statsministeren kommer med hver gang de løse Frp-kanonene ruller rundt på dekket: Dette er da ikke så farlig? Det blir ikke så galt, kan dere skjønne…
Det viser seg tilmed at utspillet var, om ikke klarert med statsministeren på forhånd, så i hvert fall varslet. Og statsministeren synes utspillet er «helt naturlig».
Om integreringsministeren –Siv Jensens partifelle – følger det like naturlig å bli dolket i ryggen av sin partileder har man i skrivende stund ikke fått noen reaksjon på.
For noen år siden hadde man en nokså parallell situasjon der en statsråd som også var partileder trodde hun kunne qua partileder kunne fronte en sak som var i strid med regjeringens politikk.
Partilederen var Kristin Halvorsen, som også var finansminister den gang, og saken var SVs kjepphest om boikott av Israel.
Den regjeringen hun var medlem av hadde en statsminister som kunne sette foten ned overfor slike utspill.
Dagens regjering har ikke en slik statsminister; hun prøver i stedet å berolige kritikerne med ren pludring.
Noen bør prøve å forklare både Siv Jensen og Erna Solberg at man kan ikke bli sittende på ei grein etter at man har saget den av. Men jeg frykter det blir et krevende, pedagogisk prosjekt…
Publisert i Vårt Land 18. august 2015
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar