Der hjertet banker

Av Nils-Petter Enstad
Forfatter

Etter årets valg har samarbeidsmønstrene i kommuner og fylkesting begynt å avtegne seg. Noen steder tegnes helt nye mønster, andre steder blir gamle mønster funnet fram igjen. Verken i Bergen eller Arendal er det nytt at KrF og Arbeiderpartiet finner sammen, om enn etter et annet samarbeid i noen år. Men i Rogaland fylkeskommune er det nytt, og reaksjonen fra «de blå» ble som forventet: Man surmuler og furter.

Det er nok ikke tilfeldig at KrF var det partiet som gikk minst tilbake av de fire partiene som fram til nå har vært Solberg-regjeringens parlamentariske basis. Det er i KrF entusiasmen for Solberg-regjeringen er minst, og partilederens forsikringer om at man har «oppnådd mye» i dette samarbeidet framføres mer og mer halvhjertet for hver gang.
I tillegg kommer det faktum at regjeringen er både svak og upopulær, med en statsminister som ikke evner – eventuelt våger – å sette foten ned «og stå på den» som en annen, svært forhenværende statsminister formulerte det en gang. Alle er klar over at verken Kjell Magne Bondevik eller Jens Stoltenberg ville akseptert at regjeringens nestleder kom med et utspill som det Siv Jensen åpnet valgkampen med.

Skifte side?
Det spekuleres både i media og opinionen om så vel de nye samarbeidskonstellasjonene, som det faktum at det er blitt en mer forståelsesfull tone mellom Ap og KrF betyr at det er duket for at KrF «skifter side» ved stortingsvalget i 2017.
Vi er en del som mener – og har ment en stund – at det bør partiet gjøre.
Et slikt sidebytte kan bare skje etter grundige samtaler mellom partienes ansvarlige organer. Men skal en slik samtale være fruktbar, bør det være en gjensidig forståelse for en del grunnleggende verdier hos den enkelte samtalepartner. Mye godt kan sies om Arbeidspartiets ledere fram til og med Jens Stoltenberg, men når det gjaldt respekten for og forståelsen av kristne grunnverdier, har de alle vært nesten pinlig kunnskapsløse.
Et slikt skifte vil nok avføde en del pliktmessig retorikk fra KrF-ere om de fæle sosialistene, akkurat som man fra Ap-hold vil oppleve den samme øvelsen i forhold til «mørkemenn» og påstått «intoleranse». Men skreller man vekk disse pliktøvelsene, står dette igjen som selve lakmustesten for KrF-ere: Har partiet noe mer å hente på høyresiden enn på venstresiden i de verdipolitiske symbolsakene som mange er så opptatt av? Alle vet at svaret er nei.
I en del saker snakker man nok om nyanser, men nyansene vipper så å si uten unntak ned i den venstre vektskåla.
Pragmatisme er et nyttig verktøy i politisk arbeid. Men viljen til pragmatisme må gå begge veier. Det er ikke bare i KrF at mange fort har grepet til de aller mest svulstige formuleringene når verdirelaterte saker har kommet på dagsorden. Det er heller ikke KrF-ere som har utstedt de sterkeste attestene for påstått intoleranse når uenighet kom til overflaten. At «lukten av kristenmannsblod» fremdeles skremmer, viste den nokså tøvete debatten om «kristen-Jonas» som gikk en stund.

«Der hjertet banker»
Reiulf Steen kalte en av sine bøker «Der hjertet banker». Med den tittelen mente at politikken må ligge på venstre side, for det er der hjertet, etter manges oppfatning, ligger.
Dette stemmer imidlertid ikke helt. Det menneskelige hjertet ligger snarere midt i brystet, men litt mer mot venstre side av det, enn mot høyre. Vil man bruke et litt poetisk bilde for hva det er verd, er det mye god ideologisk refleksjon å hente her.
Den tiden er forbi da norsk politikk kunne deles inn i to klare, ideologisk baserte blokker; en «borgerlig» og en «sosialistisk». Ingen av disse begrepene gir noen mening i dagens politiske virkelighet. Det er også et argument for at partier som KrF og Arbeiderpartiet bør sette seg ned og finne ut hva de har av felles tanker og visjoner for samfunnet.

Fornuft
Politisk samarbeid vil alltid være en form for fornuftsekteskap.
Det høres i utgangspunktet stusselig ut, men det er mye empiri på at også fornuftsekteskap både har generert varme og vist seg fruktbare. Men selv i forkant av et fornuftsekteskap bør det være en prosess, om ikke akkurat flørt, før man endrer sin facebookstatus.
Uansett bør KrF være der hjertet banker: I sentrum; litt til venstre.

Publisert i Agderposten 22. september 2015