Forfatter
Humanist Marianne Løge «kan ikke annet enn stusse» over at hun er blitt spurt hvorfor hun, som humanist, feirer jul (Agderposten 21. desember). Jeg for min del stusser over at hun, som en presumtivt ikke-troende person, ikke klarer å begrunne sin julefeiring bedre enn hun gjør.
Marianne Løge tyr til det samme grepet som så mange andre humanister gjør: Når de skal begrunne hvorfor det kristne budskapet i julen ikke er viktig for dem, griper de et hakk tilbake og henter fram den religionen som rådet i Norden før kristendommen, nemlig åsatroen.
«Vi har feiret solsnu og lys og glede lenge før kristendommen ble en del av julefeiringen», påstår hun.
Det er vel bare sånn passe korrekt, men uansett var tro og religion en viktig del av dette.
At «julens egentlige budskap er at vi skal glede hverandre, gi kjærlighet og varme til hverandre, rett og slett et lite lys i en mørk hverdag» forekommer meg også å være en svært privat og nokså stusselig erstatning for det faktisk er julens «egentlige budskap»: At Gud sendte sin sønn til verden for å frelse menneskene.
Så avslutter humanisten med et håp om at det kan bli vist respekt og toleranse for andres måte å feire jul på.
Det sier jeg «amen» til av et oppriktig hjerte.
Jeg håper at den samme respekten og toleransen også kan gjelde for det store flertall som faktisk ser julen som en del av det kristne budskap, og ikke går i svart så fort noen nevner navnet Jesus eller man ser et kors i et vigslet Gudshus.
Publisert i Agderposten 23. desember 2015
