torsdag 21. januar 2016

Å ile langsomt



Av Nils-Petter Enstad
Forfatter


«Kun 167 personer meldte seg inn i det nyopprettede trossamfunnet til Norsk Luthersk Misjonssamband i fjor» kan avisa Dagen melde. Overskriften på saken er at interessen for dette tilbudet er «laber». Men stemmer det?


Dersom noen hadde trodd – eventuelt fryktet – at det ville bli et ras av overganger fra Den norske kirke til Misjonssambandets trossamfunn, er de i dag enten skuffet eller glad til.
Men egentlig er det vel ikke grunn til noen av delene.
Med dannelsen av dette trossamfunnet fikk de av misjonssambandets medlemmer som ikke lenger ønsker å være medlemmer av Den norske kirke et nytt, kirkerettslig tilbud.
Tidligere har medlemmer av Indremisjonsforbundet fått det samme.
For oss som befinner oss utenfor den lutherske storfamilien har både Misjonsforbundet og Frelsesarmeen hatt dette tilbudet i mange år.

Trossamfunn
Selv meldte jeg meg inn i trossamfunnet Frelsesarmeen samme dag som det ble gjort kjent at det var opprettet. Det var i 2005. Da hadde jeg vært utmeldt fra Den norske kirke i 30 år.
Årsaken til at jeg meldte meg ut, var at jeg tok konsekvensen av at jeg ikke var, og aldri hadde vært, lutheraner.
Jeg vet ikke hvor mange medlemmer trossamfunnet Frelsesarmeen har pr. dags dato, men inntrykket er at medlemstallet er jevnt, men sakte økende. Noe annet var da heller ikke å vente.
Debatten i forkant av fjorårets kirkevalg bidro nok til både bevisstgjøring og mobilisering. Jeg snakket med flere som er aktive i Armeen, og som sa: «Jeg skal stemme, og så melder jeg meg ut!» For mange har nok en slik avgjørelse sittet langt inne. Til tross for at de aldri har vært engasjert i Den norske kirkes virksomhet, utover å bruke kirken som ramme rundt store livsbegivenheter, har det å melde seg ut vært vanskelig.
Jeg har aldri forstått denne nølingen, og har kanskje tilmed følt en viss utålmodighet i møte med den, men man må jo forholde seg til fakta og ta folks følelser på alvor.

Følelser
I motsetning til misjonssambandet, har Frelsesarmeen aldri vært «kirke-kritisk» eller deltatt i den kirkelige debatt. Men likevel har det vært følelsesmessig komplisert for mange å skulle «bryte». For mange av misjonssambandets medlemmer har nok forholdet til kirken vært enda mer sammensatt; Den norske kirke ble liksom slektningen man var sint på og glad i på samme tid.
Sånn sett er ikke 167 medlemmer i løpet av et lite halvår nødvendigvis en «laber» respons.
Det er vel dessuten et kjennetegn på misjonssambandsfolket at de foretrekker å «ile langsomt»?

Publisert i Dagen 21. januar 2016

Ingen kommentarer: