onsdag 13. april 2016

Å hetse en politiker




Av Nils-Petter Enstad
Forfatter


Stortinget har nylig avvist et grunnlovsforslag om å avskaffe kongehuset og innføre republikk. Forslaget er en pliktøvelse som forløperen til dagens SV, Sosialistisk Folkeparti, startet med allerede på 1960-tallet, og som SV har videreført i hver eneste periode.


Lenge fikk forslagene bare SF/SV sine egne stemmer, men etter hvert har også en og annen representant fra andre partier støttet disse forslagene. De har aldri hatt noen sjanse til å bli vedtatt, og debatten om forslagene er intetsigende. Det eneste spenningsmomentet har vært knyttet til hvor mange stemmer forslaget får denne gang.

Ved årets pliktøvelse fikk forslaget 28 stemmer. Ti av disse var fra SV, én fra Høyre, én fra Venstre og de siste 16 fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe. En av dem som støttet forslaget, var partiets nestleder, tidligere kulturminister Hadia Tajik.

Dette siste har utløst reaksjoner som er egnet til både å forundre og forskrekke.

En ting er at landets utdanningsminister qua sin rolle som utspillsmaskin går ut med noen vrøvlete kommentarer om at Tajiks stemmegivning skaper «usikkerhet om Arbeiderpartiets kongesyn»; verre er den hetsingen som i etterkant har fått florere på diverse avisers nett-«debatt»-fora. Her blir Tajiks etniske opprinnelse og hennes religion brukt på en måte som er hinsides enhver anstendighet og saklighet.

En politiker som er født i Norge og har bodd her hele livet blir omtalt som «fremmed» og hennes støtte til et helt kurant, om enn marginalt, politisk standpunkt leses inn i konspirasjonsteoretiske «analyser» som ellers burde høre hjemme i en journal ved et psykiatrisk sykehus.

Det er faktisk fullt legitimt med marginale standpunkter i et demokrati med ytringsfrihet, akkurat som det er fullt legitimt å være muslim i et land med religionsfrihet.

På årsmøtet i Nord-Trøndelag Arbeiderparti valgte Hadia Tajik å slå tilbake mot denne hetsen. Det synes jeg er flott.

Man må gjerne være uenig med de 28 representantene som heller vil ha republikk enn kongedømme her i landet. Men når bare én av disse 28 blir gjenstand for slik hets som man her har sett, handler det ikke politisk uenighet.

Da handler det om rasisme, og kun det. Det er et faktum som ikke kan presiseres tydelig nok.