tirsdag 20. september 2016

En tredje røst




Av Nils-Petter Enstad
Tidligere informasjonssjef i KrF


Kjell Magne Bondevik forteller i sine memoarer at han dagen etter stortingsvalget i 2001 ble oppringt av Jens Stoltenberg. Dagen før hadde KrF gjort et av sine beste valg, mens Arbeiderpartiet hadde gjort sitt desidert dårligste på nesten 80 år.

Stoltenberg lurte på om det kunne være grunnlag for et samarbeid mellom henholdsvis valgets vinner og valgets taper. Bondeviks svar var av typen «Ikke ring meg; jeg ringer deg».
Det skjedde aldri, og det var det vel heller ikke noe grunnlag for, selv om enkelte av oss alt da lekte med tanken om at det valget kunne være starten på en ny æra i norsk politikk.
Samtidig kom valgresultatet som følge av en valgkamp der i ettertid ble spøkt internt i KrF med at partiets beste stemmesankere hadde vært Karita Bekkemellem og Trond Giske.

Mye har skjedd siden valget i 2001. Åtte år med rødgrønt styre og tre med blå-blått har til overmål bekreftet at det er behov for «det tredje alternativ» og en tredje røst i norsk politikk. Den røsten er det KrF som kan bidra med.
KrF-leder Knut Arild Hareide, og resten av partiet, har gitt seg selv tida fram til landsstyremøtet i november før man vil konkludere med tanke på hva slags regjeringsalternativ man vil satse på i forbindelse med valget i 2017.

Alternativene partiet har blir gjerne beskrevet som et valg mellom Høyre og Arbeiderpartiet.
Dette er i beste fall en omtrentlig beskrivelse av hva det er snakk om. Det er ikke mellom disse to partene de store verdipolitiske skillelinjene går. I slike saker er det knapt nok nyanser mellom disse to partiene. Skillelinjene går på andre felt: Fordelingspolitikk, sosialpolitikk, solidaritetspolitikk.

For å svare på spørsmålet om hvor KrF har mest å hente, er det derfor ikke nok å se på henholdsvis Høyre og Arbeiderpartiet, men også på hvilke andre partier som skal være en del av en eventuell samarbeidspakke.

Et samarbeid med Høyre i regjering betyr også et samarbeid med Frp i regjering. Hvordan et slikt samarbeid vil kunne arte seg, har man sett noen eksempler på. Det foreløpig siste var da Frp-statsråden i Olje- og Energidepartementet «glemte» at man hadde en avtale med KrF og V på dette feltet. Og det har vært flere slike saker.

Et samarbeid med Arbeiderpartiet i regjering betyr også et samarbeid med Senterpartiet i regjering. I den forbindelse kan det jo nevnes at med unntak av Bondevik 2, har Senterpartiet vært med i alle regjeringer der også KrF har vært med. Det er partier som er vant til å snakke sammen.

Spørsmålet landsstyret i KrF må ta stilling til i november, er derfor ikke så mye om man vil samarbeide med Høyre eller Arbeiderpartiet, men om man vil samarbeide med Fremskrittspartiet eller Senterpartiet.

Publisert i Dagen 20. september 2016

Ingen kommentarer: