mandag 14. februar 2022

KrF: Ekskludering er en dårlig idé

Av Nils-Petter Enstad
Tidligere informasjonssjef i KrF

En ting jeg var stolt over den gang jeg var aktiv i KrF, var det at partiet ikke hadde noen eksklusjonsparagraf.


Tanker om ekskludering ble luftet den gang også, først og fremst av representanter for den/de «konservative» fløyen/fløyene i partiet dersom representanter for de mer moderate/radikale kom med utspill de ikke likte. Da var det med både lettelse og glede man fra informasjonsavdelingen i partiet kunne minne om faktum, at det ikke fantes noen slik paragraf i partiets lover.
Det har man siden fått; det var en uklok beslutning på rent prinsipielt grunnlag.

Ny vri
Det nye ved den eksklusjonsdebatten som nå ser ut til å seile opp, er at kravet kommer fra moderat hold og rettes mot en representant for det som – i mangel av et bedre ord – kan fortone seg som «konservativt». Selve debatten er blitt aktualisert av de mange utspillene fra Truls Olufsen-Mehus, fylkesleder i Troms og Finnmark KrF og førstekandidat ved stortingvalget fra sitt fylke. Før det ekstraordinære landsmøtet i fjor lanserte han seg selv som ny partileder; nå blir han lansert som ny nestleder etter at denne posten ble ledig.
Overdreven hybris er selvsagt ikke noe eksklusjonsgrunn i seg selv.
Det bør heller ikke de mer eller mindre sære, politiske utspillene fra Olufsen-Mehus være. At han får støtte fra en meningsfelle i Akershus er sikkert hyggelig for ham, men både han og meningsfellen er såpass marginale i KrF-sammenheng at de først og fremst har underholdningsverdi.

Historien
Historisk sett er det Arbeiderpartiet som har praktisert ekskludering av ubehagelige elementer fra partiet. De mest kjente ekskluderingene var de som skjedde tidlig på 1960-tallet og førte til at det oppsto et parti til venstre for Ap, nemlig SF (senere SV). Daværende partiformann Gerhardsen beklaget i ettertid at man ikke håndterte de radikale elementene i partiet bedre og klokere.
I nyere tid er partiekskluderinger noe man først og fremst forbinder med Fremskrittspartiet.
Der brukes ekskluderingsbestemmelsene flittig, og stort sett til skade for partiets omdømme.
Dette er ikke et selskap som kler KrF, verken når det gjelder politikk eller organisasjonskultur.
Ekskludering er og blir en dårlig og pinlig idé som raskest mulig bør arkiveres der det hører hjemme: I papirkurven, eller helst i dokument-makulatoren.

Publisert i papirutgaven til Vårt Land 14. februar 2022 - ligger også på nettutgaven