tirsdag 14. desember 2010

HAR EN POLITIKER LOV TIL Å BLI SYK?

Nok en gang har vi fått demonstrert at det ikke finnes noe politisk utspill er for lavt, sjofelt og lurvete til at politikere fra Fremskrittspartiet kaster seg på det og bruker det rått. Denne gang gjelder det arbeidsminister Hanne Bjurstrøm, som har vært sykmeldt noen uker. Årsaken til sykmeldingen er senvirkninger av en gammel nakkeskade. Robert Eriksson, leder av Stortingets arbeids- og sosialkomité, mener at dersom Bjurstrøm ikke er tilbake på jobb etter nyttår, må hun skiftes ut.
Utspillet kan kanskje gi oss en anelse om hvor hva det er som er Frps sanne ansikt i sosialpolitikken. Hadde et slikt krav blitt rettet mot en hvilken som helst annen syk arbeidstaker, ville det blitt bråk. Nå ser det ut til pøbelutspillet til Eriksson glipper denne gangen; han får ikke noe støtte for det noe sted. Men det er interessant at det er nettopp Frp som kommer med dette. Og de av oss som husker litt lenger enn forrige nyhetssending, husker også hvor indignerte man var i Frp da noen for et par år siden kommenterte det uheldige at en av Erikssons partifeller hadde holdt innlegg i Stortinget på tydelig, stigende fyll.
Men det er jo også ett av kjennetegnene på dette partiet: Det gjelder andre regler for Frp-politikere enn for andre politikere.
Velbekomme!

Nils-Petter Enstad

mandag 13. desember 2010

Det skumle Jesus-barnet

Av Nils-Petter Enstad
Forfatter

Humanetisk Forbund fortsetter sin angstbiterske kampanje for å fjerne ethvert inntrykk av at julen er og har vært en kristen høytid i Norge og vest-Europa i mer enn tusen år. Det foreløpig siste i en lang rekke pinlige stunt er at de har utarbeidet en liste med ”nøytrale” julesanger som de anbefaler brukt ved skoleavslutninger. Dermed blir pauseinnslagene og fyllkalken gjort til hovedsak i deres markering av julen – alt i ”nøytralitetens” og ”inkluderingens” navn. Så inkluderende er man, at han og det som er kjernen i julefeiringen ikke bare blir oversett, men aktivt utestengt.
Nåja: ”Nøytralt” er tydeligvis så mangt. En av sangene de anbefaler er ”På låven sitter nissen”. Det er ikke noen ”nøytral” tekst i religionsfaglig forstand. Eller hva med ”Snømannen Kalle”? ”Det må ha vært litt trolldom i den flosshatten han fikk…”. Er det ”nøytralt”?
Lista som humanetikerne har utarbeidet viser til overmål hvor hult og falsk nøytralitetsargumentet deres er. Det handler verken om å være nøytral eller inkluderende; det handler om å stenge alt som minner om kristendom ute. Norske humanetikere er reddere for Jesus-barnet enn selv den paranoide Herodes den store var. Ikke en gang ”Så går vi rundt om en enebærbusk” klarer de å forholde seg til uten at disse refleksene slår inn. For i siste verset heter det jo ”Så gjør vi så når til kirke vi går…”.

Sendt diverse aviser tirsdag 14. desember 2010

mandag 6. desember 2010

BREDDE OG LOJALITET

Av Nils-Petter Enstad
Tidligere informasjonsmedarbeider i Kristelig Folkeparti


Valgerd Svarstad Haugland har kastet seg inn i debatten om KrFs veivalg framover. I den forbindelse har hun sagt at partiet ”må ha plass” Inger Lise Hansen, som de to siste årene har vært nestleder i KrF.
Den viktigste utfordringen som Inger Lise Hansen har gitt partiet handler imidlertid ikke om bredde, men om lojalitet. Det handler ikke om hennes rett til å komme med kontroversielle utspill, men om at hun notorisk har valgt arenaer og tidspunkter som rettet all oppmerksomhet mot henne, og ikke mot partiet og partiets forsøk på å komme til orde med sine politiske saker.
Svarstad Haugland holder seg heller ikke for god til å komme med et sleivspark til sin etterfølger som partileder: Hun ser ikke bort fra at forholdene internt i partiledelsen har vært slik at det har vært vanskelig for nestlederen å nå fram med sine synspunkter.
Jeg skulle likt å se den partileder – det være seg i hvilket som helst parti – som hadde godtatt en så illojal nestleder som det Inger Lise Hansen har framstått som det siste året. Som en som var ansatt i KrF gjennom hele Svarstad Hauglands lederperiode har jeg ikke minst gjort meg mine tanker om hvordan hun hadde reagert på et slikt solospill.
Når det er sagt: Jeg mener også det må ”være plass til” Inger Lise Hansen i KrF, og jeg har hatt svært liten sans for en del av de ytringer som har kommet mot henne, både at hun ”heldigvis” ikke ble valgt inn på Stortinget fra Vestfold, eller uhemmede gledesytringer over at et flertall fylkesledere ikke foreslår henne gjenvalgt som nestleder.

Publisert i Vårt Land 7. desember 2010