Religionskritikk eller hærverk?

Av Nils-Petter Enstad
Forfatter

Redaktør Vebjørn Selbekk prøver iherdig, men ikke spesielt grundig, overbevisende eller godt, å argumentere for at det å brenne bøker, og særlig Koranen, er «religionskritikk» (Dagen på nett, lederkommentar 31. juli).

Man skal ha respekt for Selbekks engasjement for ytringsfriheten, og for at han, mer enn mange andre, har kjempet hardt for den. Men det betyr ikke at man kan eller skal godta ukritisk de påstandene han anfører.
Å brenne religiøse bøker er ikke «religionskritikk»; det er hærverk.
Religionskritikk krever argumentasjon, refleksjon og kunnskap. Å brenne en bok er ikke uttrykk for noe av dette.
Hvem som helst kan rive av en fyrstikk eller fyre opp en lighter. Det krever ikke noe som helst, utover en smule fingerferdighet.
Jeg vil nok heller ikke bruke ordet «hatkriminalitet» for å beskrive brenning av bøker, det være seg bibler, koranen, Mormons bok eller andre i samme kategori.
Da er hærverk eller pøbelstreker langt mer dekkende.
Skulle man ta Vebjørn Selbekks definisjon av religionskritikk på alvor, må også kirkebranner, moskebranner eller ruteknusing kunne regnes som «religionskritikk» og dermed være beskyttet av ytringsfriheten.

Sendt Dagen 14. august 2023

«Et glimt i øyet»?

En person som sitter i en maktposisjon serverer en bløff under en pressekonferanse.

Det blir avslørt nærmest der og da, og maktmennesket forsøker å vri seg unna.
Det ble sagt «med et glimt i øyet», hevder vedkommende; som er idrettspresident Berit Kjøll.
Hun står midt oppe i det som kan fortone seg som en kamp for sitt idrettspolitiske liv.
Å påberope seg «et glimt i øyet» når man står midt i en betent debatt eller konflikt er aldri verken smart eller vellykket.
Det er heller ikke presidentens argument nummer to, at det var snakk om en «dårlig spøk».
I tøffe debatter er det sanne og saklige argumenter som gjelder.
Jo tøffere debatt, noe sannere og sakligere må argumentene være.
Foregår samtalen i en mindre sammenheng kan kanskje glimtet i øyet være noe også andre kan få med seg, men selv da må det brukes med varsomhet.
Under en pressekonferanse fungerer det slett ikke.

9. mai 2023
Nils-Petter Enstad
Forfatter og journalist

En beklagelse som forplikter

I det som framstår som både den trettende og fjortende time har så vel olje- og energiministeren som statsministeren beklaget de overgrep og menneskerettighetsbrudd som reindriftssamene på Fosen har vært utsatt for.

At det er snakk om et menneskerettighetsbrudd slo Høyesterett fast for halvannet år siden.
I de mer enn 500 dagene som gikk fra dommen ble avsagt og beklagelsen kom virker det for mange av oss som om regjeringen har vært mer opptatt av semantisk hårkløveri enn av å rette opp en fastslått urett.
Beklagelsen satt langt inne og ble framført med noe som kan minne om skjærende tenner, men nå er den kommet.
Det ville ikke skjedd uten at nidkjære aktivister hadde engasjert seg massivt i det som kalles «sivil ulydighet».
I de dagene dette har pågått har maktapparatet, representert ved politiet, gått varmt under fjerning av demonstranter og løfter om både bøter og tiltale.
Skal regjeringens beklagelse ha noen som helst troverdighet, bør den straks utstede et generelt amnesti til de som nå trues av bøter og andre reaksjoner.
Det bør bebudes omgående og utstedes ved første anledning.

Nils-Petter Enstad Forfatter

Sendt flere aviser 4. mars 2023