onsdag 31. august 2022

KrF: En administrasjon i oppløsning

Av Nils-Petter Enstad
Tidligere informasjonssjef i KrF

I løpet av få uker har tre sentrale personer i Kristelig Folkepartis administrative ledelse, generalsekretæren, assisterende generalsekretær og partiets pressesjef, sagt opp sine stillinger.

Alle tre forsikrer at det ikke ligger noen dramatikk bak disse oppsigelsene og to av dem bruker, nærmest ordrett, samme begrunnelse: Det var tid for å «gå videre».
I noen sammenhenger blir det sagt at ett tilfelle kan være tilfeldig, to er påfallende og tre er et mønster.
Mønsteret i dette tilfellet ser ut til å være en administrasjon som er i ferd med å gå i oppløsning.
Da generalsekretæren sa opp sin stilling i juni ble det spekulert på lederplass i Dagen om at det kunne ligge politiske motiver/konflikter bak dette. Når ytterligere to i den administrative ledelsen sier opp så å si samtidig, er det mer naturlig å se for seg at det er snakk om en kulturkonflikt i organisasjonen enn en politisk uenighet i et parti.
Hva denne konflikten har bestått i får vi kanskje aldri vite. Men det gamle ordtaket om at «når krybben er tom, bites hestene» kan være en del-forklaring.
Linjevalget partiet gjorde i 2018 ble en katastrofe for både oppslutning og troverdighet.
Med en oppslutning under sperregrensen satt man igjen med bare tre distriktsmandater og ingen utjevningsmandater.
Dette fikk dramatiske konsekvenser for partiets økonomi og den nye generalsekretæren, med bakgrunn fra næringslivet, gjorde noen hardhendte nedskjæringer og endringer i staben der mye viktig kompetanse forsvant.
Med bare et år til neste valg, står KrF overfor enorme utfordringer av både politisk og organisatorisk art.
Raden av oppsigelser fra nøkkelpersoner i staben bare bekrefter dette.

Publisert i Dagen på nett 31. august 2022

onsdag 17. august 2022

«Naver»-ordet 10 år: Feire et mobbeord?


Av Nils-Petter Enstad
Forfatter


På forsommeren 2012 ble jeg for første gang i mitt voksne liv, 59 år gammel, arbeidsledig og uten fast inntekt. Samme år kåret Norsk Språkråd «naver» som årets nyord.


I disse dager blir det markert at ordet «naver» har vært en del av norsk språkbruk i ti år. Men er dette egentlig noe å markere?
De som kåret dette til årets nyord befant seg muligens i en boble der den påstått språklige kreativitet levde sitt eget liv, slik det skjedde da «askefast» ble årets nyord i 2011.
Men språket selv befinner seg ikke i den typen akademiske bobler; det lever og er i virksomhet ute blant folk flest.
I motsetning til «askefast» var «naver» et ord som veldig mange opplevde som et personlig sleivspark.
Dette ble forsterket, ikke minst gjennom x antall avisinnlegg fra representanter fra den politiske høyreside som forsterket forståelsen av hva en «naver» var (og er?): En som heller vil motta ytelser fra det offentlige enn å være i arbeid.

I morgensendingen fra NRK Sørlandet onsdag 18. august var ord-«jubileet» tema for et innslag der både språkdirektøren og NAV-direktøren forsøkte å snakke opp dette bøllete mobbeordet.
NAV-direktøren gjorde et tappert, men krampaktig forsøk på å alminneliggjøre ordet ved å hevde at «vi er alle navere» - selv hadde han for eksempel vært sykmeldt en periode tidligere i år, og dermed mottatt ytelser fra NAV.
Et slik «argument» verken kan eller vil være noe annet enn rent tullprat.
Ordet «naver» har aldri vært noe annet enn et negativt ladet ord, og den beste markeringen av ti-årsdagen ville være å erklære at ordet hører hjemme i språkhistoriens papirkurv.

Arendal, 18. august 2022