tirsdag 14. juni 2022

Helligdager og/eller fridager

Av Nils-Petter Enstad
Forfatter


Er det for mange fridager her i landet?
Det tror jeg ikke mange vil ta sjansen på å hevde, men noen synes tydeligvis det er for mange helligdager. Blant disse er Unge Venstre-leder Ane Breivik. Hun vil skrote alle fridager som er knyttet til kristne høytider, så som «andre-dagene» til jul, påske, pinse og Kristi himmelfartsdag. I tillegg foreslår hun hun når «røde dager» som 1. og 17. mai faller på en søndag, bør dette kompenseres med at man kan ta fri en annen dag.
UV-lederen bruker tungtveiende argumenter som «utdatert og tåpelig»; et velkjent grep når man har fått en idé, men ikke er i stand til å argumentere for den på en rasjonell måte.
At «nesten ingen» markerer disse dagene lenger kan muligens være sant i UV-lederens eget miljø, men det er jo heldigvis ikke slik at folkelig oppslutning eller praksis er noe som defineres av marginale miljøer som UV-lederens mer eller mindre tilfeldige omgangskrets.

«Gro-dagen»
Utspillet hennes vekker ellers minner om en debatt man hadde for nokså nøyaktig 30 år siden.
I 1992 foreslo den daværende regjeringen at Kristi Himmelfartsdag skulle avvikles som fridag. Begrunnelsen skulle være en økt effektivisering av arbeidslivet. Men samtidig insisterte man på at den såkalte «Gro-dagen», som var blitt innført ti år før, skulle beholdes.
Forslaget var så dårlig begrunnet og så lite gjennomtenkt at debatten om det måtte bli akkurat så dum som den fortjente.
På sitt verste og mest patetiske kunne den gi inntrykk av at «Gro-dagen» var bedre forankret i folks bevissthet og i kulturen enn Kristi himmelfartsdag.
Det endte da også med at hele ideen ble skrotet.
Forhåpentligvis endte det i papirkurven, og ikke bare i en skuff.

Nyanser mellom helligdager og fridager
Vil man ha en debatt om nyansene mellom helligdager og fridager, må den tas på et bredt og prinsipielt grunnlag.
Et forslag er å la det som i dag er helligdager gå inn i en slags «fridagspott», slik bl.a. generalsekretæren i Samarbeidsutvalget for tro og livssyn har luftet.
Tanken er nok velment, men virker mer kuriøst enn seriøst.
Fridagene i arbeidslivet er regulert av lovverk og avtaler.
En «pott» med fridager må reguleres på samme måte. Ellers blir det litt som «Gro-dagen» fungerte mange steder: Det ble holdt liten kontroll med hvem som hadde tatt «Gro-dagen» og når, og det var nok de som hadde både to og tre «Gro-dager» i løpet av året.
Selv har jeg vært «på jobb» på mange av disse helligdagene som UV-lederen synes er både tåpelige og ubegrunnet.
Jeg blir gjerne med på en debatt om disse dagene kan begrunnes kirkelig eller teologisk.
Men jeg har ikke inntrykk av at det er den debatten det legges opp til her.
Argumenter som «tåpelig» og «utdatert» gir liksom ikke det inntrykket.

Publisert i Dagen på nett 14. juni 2022