torsdag 25. februar 2016

Dialog og toleranse



Av Nils-Petter Enstad
Forfatter


Så har nok en Frp-politiker meldt seg ut av Den norske kirke «i protest». Ikke mot sosialisme og godhetstyranni denne gang, men mot dialog med andre troende.





Maurith Julie Fagerland melder seg ut som en reaksjon på at sokneprest Åsta Ledaal i en søndagsgudstjeneste i Trefoldighetskirken i Arendal bytter ut preken med en dialog med en norsk muslim.
For min del kan folk melde seg ut og inn av hva de vil, så ofte de vil og de begrunnelser de vil. Dette behovet for å lage mediestunt av slike valg har jeg imidlertid mindre sans for. Særlig når begrunnelsene ikke blir mer reflekterte enn her.
Jeg skal ikke kommentere at Frp-eren synes det blir for mye toleranse, enda så fristende det kunne være med tanke på hvor det kommer fra. Men all dialog forutsetter en viss toleranse. Det er ikke dermed sagt at man blir overbevist eller skifter mening, men man får kanskje økt sitt kunnskapsnivå – det være seg mye eller lite.
Derfor er dialog bra.
Toleranse handler ikke om å være utydelig på eget verdigrunnlag. Det handler tvert om at man er tydelig på det. Og at man har respekt for det verdigrunnlaget samtalepartneren har.
Toleranse og dialog forutsetter hverandre.
Frp-politikeren mener at man «gjerne (kan) ha en dialog om islam, men ikke i kirka – og i hvert fall ikke under en gudstjeneste», leser jeg på www.nrk.no/sorlandet. Her har hun kanskje ikke helt forstått hva en gudstjeneste er.
En gudstjeneste er langt mer enn bare en preken, som er det leddet man gjorde en endring på i dette tilfellet. Det er også bønn, bibellesning, lovsang og – i en luthersk menighet – sakramentsforvaltning.
Rett forstått er alt dette også dialoghandlinger.
I Apostlenes Gjerninger kan vi lese om apostelen Paulus sitt dialogarbeid i Athen. Han tok utgangspunkt i hverdagen til de han møtte: «Atenske menn! Jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse. For da jeg gikk omkring og så på helligdommene deres, fant jeg et alter med denne innskriften: «For en ukjent Gud». Det som dere tilber uten å kjenne, det forkynner jeg dere» (Apg 17, 22-23).
Dialog forutsetter at man er villig til å la seg utfordre på eget ståsted.
Jeg blir verken muslim eller Frp-velger av å gå i dialog med henholdsvis muslimer eller Frp-ere.
Men det kan bidra til å øke min egen forståelse for hvorfor jeg ikke er noen av delene.

Publisert i Agderposten 26. februar 2016

Ingen kommentarer: