Forfatter
Så har det ekstraordinære landsmøtet i KrF tatt sin beslutning. Med 98 stemmer mot 90 valgte partiet å gå inn i regjering med Høyre, Frp og Venstre. Det var en trist beslutning, og meget uklok.
Den var uklok fordi den bryter med det eneste konkrete løftet KrF ga i regjeringsspørsmålet i 2017: Ikke gå i regjering med Frp.
Men den er også uklok fordi beslutningen i stor grad ser ut til å være basert på et premiss som overhodet ikke eksisterer: At man ved å gå inn i Solberg-regjeringen kan få endret abortloven i mer restriktiv retning.
Det kommer ikke til å skje, og det må han som har brukt dette argumentet sterkest og flittigst ha vært klar over hele tiden.
Den «historiske» muligheten Kjell Ingolf Ropstad så flittig har forsøkt å plante inn i KrF-medlemmenes bevissthet har aldri vært noen realitet. Han vil derfor få et gedigent forklaringsproblem den dagen han må formidle til partiorganisasjonen at den historiske muligheten han har snakket så lyrisk om ikke kommer til å bli annet enn en formulering mellom «nesten noe og absolutt intet», for å sitere Nils Kjær – hvis det da blir såpass.
Ultimatum
Såpass høyt på banen som han har vært med dette mantraet, er det vanskelig å se at KrF vil ha noen annen mulighet enn å stille ultimatum på denne saken.
Det kommer ikke til å føre fram.
Verken Venstre eller Frp er interessert i noen innstramming av abortloven.
Det er ikke Høyre heller.
I et samarbeid mot venstresiden ville KrF kunne fått gjennomslag for abortforebyggende tiltak.
Oppnår ikke partiet annet i et samarbeid mot høyresiden, må man i ærlighetens navn erkjenne at man har latt seg lure. Det var ikke slike tiltak som lå i den «historiske muligheten».
Stigende stjerne
En annen konsekvens av landsmøtets vedtak er at dersom KrF blir en del av den blå-blå regjeringen, må man forholde seg et Frp der Sylvi Listhaug igjen er en stigende stjerne.
I debatten forut for landsmøtet brukte både Ropstad og Grøvan mye energi på å male SV på veggen. Frp var de derimot svært tause om.
Det kommer til å framstå som en gedigen blåmandag når status etter dette landsmøtet og dets ukloke vedtak skal gjøres opp.
De som har mer kompetanse på blåmandager enn meg sier at man i slike situasjoner gjerne prøver å «reparere».
Jeg er usikker på om det lar seg gjøre i dette tilfellet.
Publisert i Agderposten tirsdag 6. november 2018
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar