Av Nils-Petter Enstad
Forfatter
På forsommeren 2012 ble jeg for første gang i mitt voksne liv, 59 år gammel, arbeidsledig og uten fast inntekt. Samme år kåret Norsk Språkråd «naver» som årets nyord.
I disse dager blir det markert at ordet «naver» har vært en del av norsk språkbruk i ti år. Men er dette egentlig noe å markere?
De som kåret dette til årets nyord befant seg muligens i en boble der den påstått språklige kreativitet levde sitt eget liv, slik det skjedde da «askefast» ble årets nyord i 2011.
Men språket selv befinner seg ikke i den typen akademiske bobler; det lever og er i virksomhet ute blant folk flest.
I motsetning til «askefast» var «naver» et ord som veldig mange opplevde som et personlig sleivspark.
Dette ble forsterket, ikke minst gjennom x antall avisinnlegg fra representanter fra den politiske høyreside som forsterket forståelsen av hva en «naver» var (og er?): En som heller vil motta ytelser fra det offentlige enn å være i arbeid.
I morgensendingen fra NRK Sørlandet onsdag 18. august var ord-«jubileet» tema for et innslag der både språkdirektøren og NAV-direktøren forsøkte å snakke opp dette bøllete mobbeordet.
NAV-direktøren gjorde et tappert, men krampaktig forsøk på å alminneliggjøre ordet ved å hevde at «vi er alle navere» - selv hadde han for eksempel vært sykmeldt en periode tidligere i år, og dermed mottatt ytelser fra NAV.
Et slik «argument» verken kan eller vil være noe annet enn rent tullprat.
Ordet «naver» har aldri vært noe annet enn et negativt ladet ord, og den beste markeringen av ti-årsdagen ville være å erklære at ordet hører hjemme i språkhistoriens papirkurv.
Arendal, 18. august 2022
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar