Fremskrittspartiet sliter på meningsmålingene om dagen. Partiet er ikke så interessant, verken for media eller publikum. Da vet vi hva som skjer. Først sender man en backbencher – i dette tilfellet stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde – ut i krigen med en reprise på partiets gamle glansnummer av fremmedfrykt og rasisme. Deretter rykker partilederen ut i sin sedvanlige offerrolle der hun for det første er indignert over Tybring-Gjeddes kronikk er blitt kritisert, og dernest forlanger et ”klart svar” fra – i dette tilfellet – Høyre når det gjelder hva slags innvandringspolitikk luftslottprosjektet ”en flertallsregjering av Høyre og Frp” skal føre.
Som politisk debattinnslag er dette støy og kun det. Det er tre år til neste stortingsvalg. Uansett hva som skjer i Stortinget i disse årene, finnes det ikke ett eneste scenario som vil kunne føre til noen annen flertallsregjering enn den som sitter. Hva man kan se for seg av mindretallskonstallasjoner, er en annen sak. Siv får neppe plass i noen av dem heller. De siste dagenes debatt har vist det til overmål. Dertil er hun altfor opptatt av å fokusere på det man uenige om. Dette fokuset er så sterkt at man kan være fristet til å lure på om Frp egentlig er interessert i regjeringsmakt når det kommer til stykket. Det kan fort bli en gedigen blåmandag. Det er nok å minne om hva som har skjedd med det andre overbudspartiet i norsk politikk, SV, etter at de kom i regjering. Ifølge partilederen der, er det ”liddelig gøy” å sitte i regjering – men både valg og målinger viser at det blir jo ikke velgere av denne moroa.
Det kan Siv Jensen også fort komme til å erfare. Men hun finner nok noen andre å skylde på da også. Det er det som skjer når Siv sliter.
Nils-Petter Enstad
Askim
Sendt diverse aviser 3. september 2010
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar