Av Nils-Petter Enstad
”Vi uttaler oss ikke om hvordan barn blir til. Vi arbeider kun med oppvekstvilkårene til barn fra 0 til 18 år.” Men denne i overkant kjappe begrunnelsen forklarer Barneombudet hvorfor de skygger unna den politisk betente debatten om bruken av surrogatmødre.
Den politiske betennelsen har oppstått etter at det ble kjent at nytilsatt politidirektør Øystein Mæland og hans partner for andre gang har benyttet seg av en surrogatmor for å skaffe seg barn. Dette er ikke tillatt etter norsk lov. Barneombudets passivitet er ekstra påfallende med tanke på at det samme ombudet tidligere ikke har vært spesielt kresne med tanke på hva slags saker man har kommentert i til dels svært bastante ordelag.
At barneombudets interesse for barns livsvilkår ikke slår inn før etter at barnet er født, er ellers en interessant observasjon i seg selv. Det er mulig Barneombudet mener at situasjonen rundt et barns vilkår ikke er interessant så lenge barnet er i mors liv. I så fall kunne det vært interessant å få vite hvordan det begrunnes. Er det uten interesse om et barn er blitt til ved et overgrep, for eksempel – en voldtekt eller på andre måter? Eller som følge av en økonomisk transaksjon? Er spørsmålet om et barns biologiske identitet er uten interesse for Barneombudet?
Barneombudet vil ikke mene noe surrogati, heller ikke på prinsipielt grunnlag. Denne tilbakeholdenheten er en ny side ved ombudets virksomhet. Man merket ingen slik tilbakeholdenhet da ombudet nylig var ute og mente mye og sterkt om barn som vokste opp i ”ekstreme religiøse miljøer”. ”Ekstrem” ville i denne sammenheng si de fleste kristne hjem i Norge.
Det er ikke lett å fri seg fra den tanke at barneombudets taushet i denne saken rett og slett skyldes at man ikke er helt sikker på hva som vil være det politisk korrekte standpunktet.
Publisert i Vårt Land 29. juni 2011
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar