Av Nils-Petter Enstad
Forfatter
Det ser ut til å være en pliktøvelse opposisjonen må foreta når nye koster slipper til i departementene: Lete opp gamle sitater og/eller forbindelser og forsøke å krisemaksimere det man finner der.
Foreløpig er det to av statsrådene fra Fremskrittspartiet som er blitt gjenstand for denne øvelsen. Det er i og for seg lett match: 40 år i konstant opposisjon til enhver regjering har nok generert en del utsagn der klokskapen bare har vært sånn passelig.
Det er en pliktøvelse som fordrer stor evne til oppblåst indignasjon. Ingen slår Martin Kolberg når det gjelder dette. Nå tar han til orde for en «Lex Listhaug» i forbindelse med at den nye landbruksministeren kom til jobben fra en stilling i PR-byrået First House. Blir loven vedtatt, blir det forbudt med hemmelighold av kundelister for PR-byråene. Det er ikke nødvendigvis noen dårlig tanke med en slik lov, men i tilfellet Listhaug får den ingen betydning. Lover kan som kjent ikke gis tilbakevirkende kraft; det er forbudt i grunnloven. Det vet nok Martin Kolberg, men som stunt kan forslaget likevel ha en viss verdi. Kolbergs fylkeskamerat Torgeir Michaelsen har ikke like godt grep på indignasjonsøvelsen ennå. Han står foreløpig fjellstøtt i «svakt argument, hev stemmen»-kategorien.
Nå har ikke jeg samme tro på at man skal forby alt man ikke liker eller ikke skjønner som enkelte andre tydeligvis har. Jeg har eksempelvis den tillit – selv til Frp-statsråder! – at de selv, sammen med statsministeren, klarer å vurdere eventuelle habilitetskonflikter som måtte oppstå – hvis de oppstår.
Pliktøvelser av den typen man ser utfolde seg om dagen, er ikke av ny dato. Da Dagfinn Høybråten ble helseminister var det en del som var bekymret for at landet kanskje hadde fått en helseminister som trodde på helbredelse ved bønn. Det tror jeg nok at man hadde, men det gikk som kjent bra likevel. Det gjorde det også da det viste seg at hans etterfølger Bjarne Håkon Hansen ved en anledning hadde kontaktet Snåsamannen i forbindelse med at ett av hans barn hadde kolikksmerter.
Det er ikke alle som gjør jobben like lett for opposisjonen som det daværende finansminister Kristin Halvorsen gjorde i 2006: Hun gjentok like godt SV-mantraet om «boikott av israelske varer» til tross for dette ikke var, og aldri har vært, noen norsk regjerings politikk. Heller ikke den hun var et sentralt medlem av. At hun forsøkte å vri seg unna med at dette sa hun qua partileder i SV, viste bare hvor bratt læringskurven var.
Sendt diverse aviser 23. oktober 2013
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar