To blekkhus

Av Nils-Petter Enstad
Forfatter

Det hevdes at i tidligere tider hadde norske embetsmenn to blekkhus på skrivebordet, der de satt på sine embetsmannsgårder eller i sine embetsboliger. Det var ett blekkhus for private brev og dokumenter og ett for embetsmessig korrespondanse. Selv husker jeg at da jeg hadde min første sommerjobb i 1967, fikk jeg utlevert en kulepenn påtrykt «Tilhører staten» - det var en arv fra den samme tradisjonen.

Kunnskapen om denne tradisjonen meldte seg da min lokalavis nylig kunne melde at fylkesordføreren i Aust-Agder hadde brukt fylkesordførerens epostadresse da han sendte en mail til Valle kommune der han protesterte mot at det kan komme et asylmottak på naboeiendommen til hans egen.
Jeg skal ikke gå inn i noen debatt om hvor man skal ha asylmottak i dette landet dersom det blir slik at alle naboer til potensielle mottak følger fylkesordførerens eksempel og protesterer mot dem. Selv insisterer politikeren på at han protester «som privatperson» og ikke qua sin folkevalgte posisjon. At han – «som privatperson» - brukte fylkesordførerens epostkonto til å sende en protest til sin egen hjemkommune, begrunner han med at han bare har én epostadresse.
I all sin hjelpeløshet er argumentet antakelig oppriktig nok. At fylkesordføreren «som privatperson» bruker en epostkonto som etter all sannsynlighet plikter å journalføre både innkommende og utgående meldinger, er også et tema jeg skal la ligge. Problemet er velkjent, og de fleste av oss har vel kommet i skade for å bruke konvolutter fra arbeidsgiveren for å sende private brev. Jeg vil likevel anbefale både fylkesordføreren i Aust-Agder og andre personer i maktposisjoner, det være seg qua embete eller ombud, og som bare har en epostadresse om snarest å skaffe seg en til. Det er gjort med et par tastetrykk, og dermed framstår man som langt mer ryddig både som privatperson og politiker neste gang man engasjerer seg i en sak der noen ellers kunne mistenke vedkommende for å ville legge den ekstra tyngden og autoriteten i en henvendelse som det medfører å være en sentral, politisk tillitsvalgt, eller å ha «en viktig stilling» i samfunnet.
Skikken med to blekkhus hadde en verdi som det kan være verdifullt å ta vare på.

Publisert i Agderposten - her litt bearbeidet