Det ble budsjett til slutt...

«Et godt budsjett er blitt enda bedre», var Jon Lilletuns entusiastiske kommentar da han som parlamentarisk leder klarte å få til en budsjettavtale mellom Arbeiderpartiet og de tre daværende regjeringspartiene.

Skulle han kommentert det som ble resultatet av årets budsjettprosess, ville han trolig sagt noe i retning av at «et håpløst budsjett ble så bra som det kunne».
Prosessen fra regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt fram og til det omsider ble fattet et vedtak i Stortinget har vært den verste, politiske såpeopera i nyere, norsk historie. Statsminister Erna Solberg har da også sagt at regjeringen har «lært» av årets budsjettforhandlinger, og at det vil bli lagt opp til en annen prosess neste år. For eksempel vil man snakke med støttepartiene på forhånd, ikke bare presentere dem for det som noen ga inntrykk av å være et «fait accompli». Med tanke på at Erna Solberg tidligere i fire år var statsråd i en mindretallsregjering, er det ikke så lite påfallende at hun ikke sørget for at de mest provoserende elementene i det opprinnelige budsjettforslaget ble luket ut på forhånd. De to partiene som hennes regjering har en avtale med, er de samme to som hun satt i regjering sammen med under Bondevik II. Hun burde ha visst hvor smertepunktene var.
Men kanskje hadde hun et slags voksenopplæringsprosjekt på gang overfor regjeringspartner Frp om at samarbeid handler om å gi og ta og inngå kompromisser? Vi får håpe det holder med dette ene kurset, i så fall.
Kvaliteten på det politiske arbeidet i Stortinget er alltid bedre med en mindretallsregjering enn med en flertallsregjering. De åtte årene med Stoltenberg II bekreftet det til fulle. Dynamikken i kompromisser kan, når den er på sitt beste, beskrives med en episode fra Winston Churchills tid som britisk marineminister under første verdenskrig. Churchill ønsket seks nye fregatter, mens statsministeren mente det fikk holde med fire. «Så vi ble enige om et kompromiss på åtte», skal Churchill senere ha sagt.
Årets budsjettkompromiss var ikke av det slaget. Det var og ble et dårlig budsjett som ble omtrent så bra som man kunne håpe på. Men heller ikke mer.

Nils-Petter Enstad
Tidligere informasjonssjef i KrF

Publisert i Agderposten 5. desember 2014