Frp og verdispørsmålene

Overskriften på Ulf Leirsteins innlegg i Smaalenene Avis torsdag 28. mai er ”Svar til Nils-Petter Enstad”. I virkeligheten handler innlegget stort sett om Nils-Petter Enstad. Det burde jeg kanskje bli smigret over, men det fører jo ikke debatten videre. At Leirstein mener jeg burde informere leserne i en lokalavis der jeg har skrevet både debattinnlegg og andre artikler i 25 år om hvilket parti jeg tilhører, forteller meg at han har dårligere tillit til lesernes intelligens enn det jeg har. Jeg forutsetter faktisk at min politiske plassering er forholdsvis godt kjent både i Askim og i Østfold for øvrig.
Leirstein hevder at Frp ”velger å ta sin velgere på alvor”. Det er sikkert sant for en del velgeres vedkommende. Det er kanskje tilmed sant for et flertall av partiets velgere. Men det er ikke sant (min påstand er: og har aldri vært det!) når det gjelder de kristne velgerne. Det ble ettertrykkelig dokumentert på Frps landsmøte.
Jeg utfordret i mitt innlegg de kristne Frp-velgerne på tre konkrete saker, nemlig dødshjelpsvedtaket, nedtoningen av ekteskapsspørsmålet og ”nullingen” av Israelsspørsmålet. Med tanke på den svulstige retorikken en del Frp-ere har ført i dette siste spørsmålet, må det være en nedtur for de som er opptatt av dette temaet at Frp fremdeles bare har selvfølgeligheter om dette i sitt program. Jeg synes nesten det er dristig av Leirstein å anbefale velgerne å lese partienes programmer for å gjøre seg opp en mening. Rådet er klokt, isolert sett, men dersom mitt prosjekt var å sikre kristne stemmer til Frp ville jeg ikke tatt sjansen på å gi det. Da vil man fort komme til å oppdage at mens Frp bare har generelle selvfølgeligheter i sitt program når det gjelder Israel og Midtøsten, har KrF forholdsvis grundige drøftinger.
Jeg kan ikke se at Leirstein ga noe svar på de konkrete verdipolitiske utfordringene i mitt innlegg. Det overrasker meg ikke. Hadde jeg vært i Leirsteins posisjon ville jeg forsøkt å snakke om andre ting, jeg også.

Nils-Petter Enstad

(Publisert i Smaalenenes avis 28. mai, etter innlegg fra Leirstein i samme avis dagen før)